Thurgood Marshall
Thurgood Marshall | |||
---|---|---|---|
Født | Thoroughgood Marshall 2. juli 1908[1][2][3][4] Baltimore[5] | ||
Død | 24. jan. 1993[1][2][4][6] (84 år) Bethesda[7] | ||
Beskjeftigelse | Dommer, advokat, politiker, jurist | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Lincoln University (–1930) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: amerikansk litteratur, filosofi) Howard University School of Law (–1933) (elev av: Charles Hamilton Houston) Frederick Douglass High School (–1925) | ||
Ektefelle | Vivian Burey Marshall (1929–1955) (avslutningsårsak: ektefelles død) Cecilia Suyat Marshall (1955–1993) (avslutningsårsak: personens død) | ||
Barn | Thurgood Marshall, Jr. John W. Marshall | ||
Parti | Det demokratiske parti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Æresgravlunden i Arlington (1993)[8][9] | ||
Medlem av | Alpha Phi Alpha National Association for the Advancement of Colored People NAACP Legal Defense and Educational Fund (organisasjonsgrunnlegger) | ||
Utmerkelser | 10 oppføringer
Spingarn-medaljen (1946)[10]
Presidentens frihetsmedalje (1993)[11] Four Freedoms Award - Freedom Medal (1991) Philadelphia Liberty Medal Phoenix Award (1991)[12] Æresdoktor (1961) (akademisk grad: dr.juris, deles ut av: Kalamazoo College)[13] Æresdoktor ved Johns Hopkins University (1966) (akademisk grad: dr.juris)[14] Æresdoktor (1952) (akademisk grad: dr.juris, deles ut av: Morgan State University)[15] Æresdoktor ved Brandeis-universitetet (1961) (akademisk grad: Doctor of Humane Letters)[16] Æresdoktor (1954) (akademisk grad: dr.juris, deles ut av: Grinnell College)[17] | ||
Thurgood Marshall (født 2. juli 1908 i Baltimore i Maryland i USA, død 24. januar 1993 samme sted) var en amerikansk jurist som var den første afroamerikaniske dommer ved den amerikanske høyesterett. Han satt i dette embedet fra 1967 til 1991, da han trakk seg på grunn av sykdom.
Han var utdannet ved Howard University i Washington, D.C. (eksamen 1933), hadde privatpraksis i Baltimore, og ble jurist for borgerrettighetsbevegelsen NAACP allerede året etter. I dette medfør fulgte han blant annet borgerrettssaken Brown mot skolestyret i årene fra 1951 til domsslutningen i 1954, hvor svarte fikk lovfestet rett til integrert undervisning med hvite i amerikanske skoler.
Han vant en rekke dommerrettighetssaker for domstolene, ble dommer ved en appelldomstol i 1961, og ble United States Solicitor General i 1965. To år etter ble han høyesterettsdommer. Han var blant annet del av flertallet på 5 som vedtok flertallsslutningen i Roe mot Wade og dermed legaliserte abort i USA.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Thurgood-Marshall, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011080, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ MAK, PLWABN-ID 9810573317405606[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID marshallthu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 1675, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 19. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ ancexplorer.army.mil[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.naacp.org, besøkt 18. august 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.senate.gov, besøkt 18. august 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Chicago Defender[Hentet fra Wikidata]
- ^ cache.kzoo.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ commencement.jhu.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ commencement.morgan.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.brandeis.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.grinnell.edu[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Thurgood Marshall – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Thurgood Marshall – galleri av bilder, video eller lyd på Commons