Tobits bok

Tobias tar farvel med faren sin. Oljemaleri av William Bouguereau (1860)

Tobits bok (eller Tobias' bok) er en av de deuterokanoniske bøker i Det gamle testamente. Boken ble regnet som kanonisk av Konsilet i Kartago år 397 og bekreftet i Konsilet i Trient 1546. Blant protestanter blir boken regnet som apokryf. Den har sitt navn etter hovedpersonen Tobit (gresk: Τωβίτ; hebraisk: טובי Tobih «mitt gode», og fra hebraisk טוביה Tobiah «Jahve er mitt gode»).

Fortellingen «inneholder mange kjente sagn- og eventyrmotiver. Den gir et levende bilde av jødisk fromhets- og familieliv på den tiden da den ble til. Boken har spilt en stor rolle i kristenheten, særlig som bryllupstekst.»

Teksthistorie

Teksten kan karakteriseres som «en lærefortelling [og] en novelle eller historisk roman med religiøs tendens» , og er trolig skrevet tidlig i det 2. århundre f.Kr..

Fortellingen har aldri vært en del av Tanákh, men er funnet i det greske gamle testamente (Septuaginta). De eldste tekstfragmentene, som er funnet blant dødehavsrullene i 1952, er skrevet på arameisk og hebraisk. Disse fragmentene stemte overens med den greske teksten som finnes i tre ulike håndskrifter.

Både hovedpersonen og sønnen hadde navnet Tobias i Vulgataoversettelsen, og navnet «Tobias' bok» ble overtatt i Luthers bibeloversettelse og eldre norske utgaver av apokryfene.

Handling

Historien foregår under det babylonske fangenskap på 500-tallet f.Kr.

Den fromme jøden Tobit bor i eksil i Ninive i Assyria. Han velger å bryte loven da en annen jøde blir drept, ved å gi ham en verdig begravelse. Neste morgen blir han blindet av fuglemøkk fra en gruppe spurver. En slektning Raguel i byen Ekbatana skylder ham ti talenter sølv, og han sender sønnen Tobias til Rages i Media for å hente pengene.

Tobias ansetter en fremmed som fører på veien, Asaria. Den fremmede viser seg senere å være erkeengelen Rafael. Underveis blir Tobias angrepet av en kjempefisk fra elva Tigris. Fisken blir fanget, og på råd fra engelen tar Tobias vare på fiskens hjerte, galleblære og lever.

I mellomtiden er Raguels datter Sara holdt fanget av en ond demon, Asmodeus, som dreper ektemennene hennes etter tur. Det er blitt syv av dem. Drapene skjer på bryllupsnatten før ekteskapet er fullbyrdet. Da Tobias kommer fram får han råd om å gifte seg med Sara, og engelen viser ham igjen hvordan han kan bli kvitt demonen ved å brenne fiskens hjerte og lever. Det lykkes, og sammen drar de tilbake, der Tobias bruker fiskens galle til å helbrede farens blindhet. Da Tobias skal betale føreren sin, blir det avslørt at han er «Rafael, en av de syv englene som står omkring og går inn i Guds Herlighet».

Det kan tenkes at saddukeerne hentydet til denne boka da de utfordret Jesus (se Markus’ evangelium 12:20 – 22). Tobias' kone ble til slutt Sara, som hadde hatt sju menn til ekte etter hverandre uten avkom, men ekteskapet mellom henne og Tobias ble inngått i himmelen.

• 
  Tobias og engelen fanger fisk - av Jan van Scorel, 16. århundre.
• 
  De fanger en (stor) fisk - av Pieter Lastman 1625.
• 
  Fisken er fanget - av Corrado Giaquinto 18. århundre.
• 
  Reisen fortsetter - av Antonio del Pollaiuolo, 15. århundre.
• 
  Reisen fortsetter - av Andrea del Verrocchio, 1470-årene.
• 
  Reisen fortsetter - av Raffaello Motta, 16. århundre.
• 
  Drasser på den store fisken - kopi av anonym maler ved Adam Elsheimer, 17. århundre.
• 
  Ekteskapsavtalen er signert - av Jan Steen, 17. århundre.
• 
  Tobias og Sara ber mens Rafael driver bort demonen - av Nikolaus Knüpfer 1654.
• 
  Samme scene flere år senere ved Knupfers elev Jan Steen. Her binder Rafael demonen.
• 
  Tobit blir frisk - av Bernardo Strozzi omk. 1635.
• 
  Rafaels arbeid er fullført og han flyr til himmelen - av Rembrandt 1637.

Eksterne lenker

• fulltekst hos Bibel.no