Trelast

Trelast av ask.

Trelast er en fellesbetegnelse på skurlast og høvellast laget av treverk. Trelast kategoriseres etter dimensjon. De viktigste typene er planker, bord, rekker, lekter, firkantbjelker (tidligere box) og listverk. Skurlast lages av rundt tømmer, mens høvellast etter tørking i tillegg blir høvlet og justert slik at de blir helt plane, glatte og eventuelt får en profil.

Dimensjoner for trelast er med et fuktighetsinnhold på 20 % for skurlast og 17 % for høvellast. Prosenten er uttrykt ved treets innhold av vann, målt i masse i tørr tilstand. Dimensjonene for justert skurlast er 2 mm mindre enn for skurlast.

Sortering

Trelast blir i Norge solgt og sortert i dimensjoner etter Norsk standard.

• C14 blir brukt til forskalingsarbeid og i stillas.
• C18 og C24 blir brukt i byggverk. En C24-bjelke tåler om lag 10 % lengre spenn (lysåpning) enn en C18-bjelke.
• C30 blir brukt i takstoler. En C30-bjelke tåler om lag 15 % lengre spenn (lysåpning) enn en C18-bjelke.
• C40 blir mest brukt til produksjon av limtredragere.

Trelast blir solgt i fallende lengder eller justert i 30 centimeters intervall.

Trelasttyper

Navn	Fra størrelse	Til størrelse
Listverk	9 mm × 9 mm	58 mm × 145 mm
Rekker eller lekter	11 mm × 23 mm	75 mm × 75 mm
Planke	36 mm × 98 mm	100 mm × 225 mm
Bord	12 mm × 98 mm	32 mm × 225 mm
Firkantbjelke	73 mm × 98 mm	200 mm × 225 mm

Beskyttelse

Trelast er et naturprodukt, og derfor utsatt for angrep av skadedyr og mikroorganismer som kan finne næring i veden. Sopper og skadedyr finnes over alt. I Norge er de viktigste treslagene til bygningsbruk gran og furu, som er lite motstandsdyktige.

Det er to hovedmåter å beskytte treverket på: Konstruktiv beskyttelse og kjemisk beskyttelse. Konstruktiv beskyttelse vil si å bygge slik at treverket aldri får over 20 % fuktighet, for ved langvarig fuktig tilstand er faren for soppangrep til stede. Hvis man vet at treverket kan bli fuktig, så bruker man kjemisk beskyttelse. Dette er en av to metoder, enten impregnering eller overflatebehandling.

Omregning fra tommemål til millimetermål

Tidligere var det vanlig å angi tømmer i tommemål, men dette brukes ikke lengre av fagfolk og industrien har gått over til millimeter. Nedenfor er en omregningtabell for de vanligste størrelsene. Merk tommemålene til venstre (og konverteringene i parentes) er omtrenglige, mens millimetermålene ellers i tabellen er eksakte i henhold til trelast-standarden.^{[trenger referanse]}

Det som før ble kalt «2x4 toms» kalles nå «48x98 mm», som er de faktiske målene for akkurat samme trelast. Forøvrig har man i Australia istedet valgt å redefinere størrelsene til runde metriske tall, for eksempel 50x100.

Tommemål til millimetermål

Tidligere tommemål	Skurlast		Justert skurlast		Justert kledning		Høvellast
	Tykkelse	Bredde	Tykkelse	Bredde	Tykkelse	Bredde	Tykkelse	Bredde
1⁄2 " (13 mm)	13						9	9
5⁄8 " (16 mm)	16						12	12
3⁄4 " (19 mm)	19		17		16		15	15
7⁄8 " (22 mm)	22				19		18	18
1 " (25 mm)	25	25	23		22		21	21
1+1⁄4 " (32 mm)	32		30		29		28	28
1+1⁄2 " (38 mm)	38	38	36	36			34	34
1+3⁄4 " (44 mm)	44		42
2 " (51 mm)	50	50	48	48			45	45
2+1⁄2 " (64 mm)	63	63	61	61			58	58
3 " (76 mm)	75	75	73	73		73		70
4 " (100 mm)	100	100	98	98		98		95
4+1⁄2 " (110 mm)		115		113		113		110
5 " (130 mm)		125		123		123		120
5+1⁄2 " (140 mm)		140		138		138		135
6 " (150 mm)		150		148		148		145
6+1⁄2 " (170 mm)		165				163		160
7 " (180 mm)		175		173		173	170
8 " (200 mm)		200		198		198		195
9 " (230 mm)		225		223		223		220
10 " (250 mm)		250		248

Se også

Trelast og seilskuter i Bispevika i Oslo Havn (med Nylands mekaniske verksted i bakgrunnen) 1880-1910

Foto: Marthinius Skøien / Nasjonalbiblioteket

• Skurlast
• Høvellast
• Planke
• Bord
• Sagbruk
• Trevirke
• Impregnering av trevirke
• Tørking av trelast

Eksterne lenker

• Norsk Treteknisk Institutt
• Norsk institutt for skog og landskap

Autoritetsdata