Trofonios
| Trofonios | |||
|---|---|---|---|
 Trofonios avbildet i Historia Deorum Fatidicorum, Geneva, 1675. | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Τροφώνιος | ||
| Foreldre | Erginus / Apollon | ||
| Søsken | Agamedes | ||
| Aspekt | Orakel, mystikk | ||
| Bosted | Underjordisk | ||
| Symboler | Bikube | ||
| Tekster | Homeriske hymner; Pausanias | ||
Trofonios (gammelgresk: Τροφώνιος, Trofōnios) var i henhold til gresk mytologi en mann som ble slukt opp av jorden og ble omformet til helt, daimon eller halvgud, det uklart hva som er tilfelle, og hadde en rik mytologisk tradisjon og en orakelkult i Livadia i Boiotia.[1]
Etymologi og parallelle kulter
[rediger | rediger kilde]Navnet er etymologisk avledet fra τρέφω, trefo, «å ale opp, oppfostre, ernære».[2][3] Strabon og flere inskripsjoner viser til ham som Zevs Trefonios. Flere andre ktoniske zevs’er med tilsvarende titler er kjent fra den greske verden, blant annet Zevs Meilikhios («honningpreget» eller «vennlige» Zevs), og Zevs Khthonios («Zevs av jorden»).[4]
Tilsvarende konstruksjoner er også funnet i den romerske verden, eksempelvis en helligdom ved Lavinium i Lazio dedikert til Æneas under tittelen Iuppiter Indiges («Jupiter i-jorda»).[5]
Trofonios i mytene
[rediger | rediger kilde]Apollons tempel
[rediger | rediger kilde]I gresk mytologi var Trofonios sønn av Erginos,[1] konge av minyernes sted Orkhomenos i Boiotia og bror til Agamedes. Men i henhold til homeriske hymner sies Apollon å være hans egentlige guddommelige far.[6][1]
Han var en kjent byggmester som konstruerte de nedre delene til Apollons første tempel ved orakelet i Delfi sammen med sin bror Agamedes.[7] Straks det var bygget ferdig fortalte orakelet brødrene at de kunne gjøre hva de enn måtte ønske å gjøre i seks dager, og på den syvende ville deres største ønske bli bønnhørt. De så gjorde og ble funnet døde på den syvende.[8] Cicero nevner den samme fortellingen, men forkortet antall dager til tre.[9]
En maksime av den greske dramatikeren Menandros, «den som er elsket av gudene dør unge», kommer fra denne eller tilsvarende fortellinger.[10][11] Videreført av romerne som Quem di diligunt adulescens moritur.[12]
Skattekammer
[rediger | rediger kilde]Alternativt, i henhold til geografen Pausanias,[13] bygget brødrene et skattekammer (med en hemmelig inngang som kun de kjente til) for kong Hyprieus av Boiotia. I prosessen i å bygge skattekammeret lot brødrene en eller flere steiner være løse slik at de fikk en hemmelig inngang og således kunne stjele fra skattene stykke for stykke. Hyprieus mistenkte brødrene og la en felle for dem. Agamedes ble fanget i den, men Trofonios skar av brorens hode slik at Hyprieus ikke skulle gjenkjenne tyven. Trofonios flyktet deretter med hodet, forfulgt av Hyrieus, til en grotte ved Livadia og forsvant for alltid. Eller forstått på en mer mytologisk måte: bakken åpnet seg og svelget Trofonios.[14]
Denne fortellingen er egentlig en variant av en tilsvarende fortelling som Herodotos for talte om en fiktiv farao i oldtidens Egypt kalt Rhampsinitos (gammelgresk Ῥαμψίνιτος, Rhampsinitos): to tyver som raner farao til en av dem dør. Hans broren forsøkte å berge liket og klarte deretter å lure kongen for å unngå arrestasjon.[15][16]
Fortellingen om Trofonios er også lik myten om Amfiaraos som ble svelget opp av jorden, en sagnkonge som Zevs ga orakelevner, også kjent fra et nå tapt drama av Sofokles.[17] Begge hadde fortsatt eksistens som en ktoniske orakelguddom med ritualer som i utgangspunktet var identiske og identifisert innenfor den heroiske tradisjonen.[14]
Trofonios’ grotte ble ikke gjenoppdaget før livadierne ble syke av en pest og da konsulterte de orakelet i Delfi. Pythia fortalte dem at en helt uten navn var rasende for å bli oversett og at de burde finne hans grav og tilby ham offer og æresbevisninger. Flere søk etter graven ble ikke kronet med hell og pesten fortsatte helt til en gjetergutt fulgte et spor av bier fram til et hull i bakken. Istedenfor honning fant han en daimon og Livadia overvant pesten og fikk samtidig et orakel.
Andre myter
[rediger | rediger kilde]Den barnløse Ksuthos i Evripides’ drama Ion konsulterer Trofonios på vegen til Delfi.[18][19]
Apollonios fra Tyana, en legendarisk vismann og såkalt klarsynt i senantikken besøkte en gang helligdommen og fant ut at Trofonios var i henhold til filosofi en som trofast støttet de pytagoreiske doktriner.[20]
Den romerske historikeren Plutarks verk De Genio Socratis redegjør for en omfattende drømmevisjon som handler om kosmos og etterlivet og den er antatt å ha skjedd ved Trofonios’ orakel.[21]
Trofonios i kulten
[rediger | rediger kilde]Oraklet var godt kjent for athenerne i andre halvdel av 500-tallet f.Kr. Det som fanget fantasien var konsultasjonsmidlene: det fantes ikke noe medium; i stedet gikk konsulenten, etter passende og langvarige innledende forberedelser, ned under jorden og konfronterte guden selv. «Opplevelsen var spektakulær, skremmende, beryktet og dyr.»[22]
Pausanias, i hans redegjørelser om Boiotia,[23] omtaler mange detaljer om Trofonios’ kult. Hvem som hadde ønske å konsultere orakelet måtte bo i et eget hus for en rekke dager, bade i elven Herkyna og spise egen, offermat. Han ville deretter ofre, dag for dag, til en rekke guder, blant annet Kronos, Apollon, Zevs kongen, Hera vognkjøreren, og Demeter-Europa. Om natten ville han være et svart offer i en avgrunn hellig for Agamedes, drikke fra to elver kalt Lethe og Mnemosyne, og deretter stige ned i en hule. Her ville de fleste som konsulterte orakeltet bli skremt fra vettet og glemme helt deres oppleverer når de til slutt kom opp.
Senere vil vedkommende bli gitt plass i en stol til Mnemosyne hvor prestene i helligdommen ville nedtegne hans fantaseringer og komponere et orakelsvar fra det.
Trofonios i den klassiske tradisjonen
[rediger | rediger kilde]«Å stige ned i Trofonios’ hule» ble et velkjent måte å si «å lide stor frykt»: denne talemåten er hentydet i Aristofanes’ drama Skyene.[1]
Flere antikke filosofer, innbefattet Herakleides, skrev kommentarer om Trofonios’ kult som nå beklageligvis er gått tapt. Trofonios har vært av interesse for klassiske forskere ettersom elvene Lethe og Mnemosyne har nære paralleller med Myten om Er i slutten av Platons Republikken; med en rekke orfeusiske gravinskripsjoner på gullblader; og med flere passasjer om Hukommelse og Glemsel i Hesiods Theogonien.
De hemmelige Hellfire-klubbene på slutten av 1700-tallet skal ha konstruert en «Trofonios-hule» med obskure veggmalerier hvor de hadde deres fyllefester.[24]
Filosofen Søren Kierkegaard refererer til «Trofonios’ hule» da han diskuterte sin barndom og senere filosofiske åpenbaringer i sitt verk Enten – Eller (1843).[25]
Den tyske filosofen Friedrich Nietzsche kalte seg selv for en «Trophonios» i forordet til hans Morgenröte. Gedanken über die moralischen Vorurteile (Daggry), en hentydning til hans arbeid i undergrunnen av moralske fordommer.[26]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Trophonios, Theoi.com
- ^ «τρέφω», BillMounce.com
- ^ «5142 – τρέφω (trepho)», SKB
- ^ «Ploutōn - The Epithets», HellenicGods.org
- ^ Titus Livius: [Ab Urbe Condita (bok)|Ab Urbe Condita], bok 1.
- ^ Pausanias, 9.37.5.
- ^ Homeric Hymn to Apollo, 295–297
- ^ Pindaros i henhold til Plutark, Consolation to Apollonius, 14.
- ^ Cicero: Tusculanae Quaestiones, 1.47.
- ^ Graves, Robert (1990): «Cleobas and Briton», The Greek Myths. Bind 1. Penguin Group US. ISBN 978-1-101-55498-2; s. 450.
- ^ Strubbe, Johan H.M. (1998): «Epigrams and Consolation Decrees for Deceased Youths», L'Antiquité Classique, 67, s. 45-75
- ^ «quem di diligunt adulescens moritur», Latin is Simple
- ^ Pausanias 9. 37. 5–7
- ^ a b Schachter, A. (7. mars 2016): «Trophonius», Oxford Classical Dictionary
- ^ Herodotos: Historia, bok 2, 121–124.
- ^ Quintus Curtius (10. november 2019): «The Thief Who Stole The Pharaoh’s Money», Fortress Of The Mind
- ^ «Amphiaraos», Theoi.com
- ^ Euripides: Ion, Perseus
- ^ «The Plot of ION», Randolph College
- ^ «Apollonius of Tyana (2)», Livius.org
- ^ Riley, Mark (høsten 1977): «The Purpose and Unity of Plutarch's De Genio Socratis» (PDF), Greek, Roman and Byantine studies, 18(3); 257-274.
- ^ «Trophōnius», Oxford Dictionary of the Classical World
- ^ Pausanias: Description of Greece, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=urn:cts:greekLit:tlg0525.tlg001.perseus-eng1:9.39 9.39
- ^ Harrison, David 9. desember 2015): «Back to the Beehive», Dr-david-harrison.com
- ^ Bagnol, R.E. (10. november 2023): «Beyond the Cave. Reflections on Kierkegaard’s Laughter», Medium
- ^ Nietzsche: «Thoughts On the Prejudices of Morality»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Trophonius – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Trophonius of Lebadea», av Pierre Bonnechere, utdrag fra bok kultens mysterier
- «Oracle of Trophonius at Lebadaea», Losttrails.com, svart-hvitt fotoessay
