Trymskvadet

Tor blir utkledd som brud og Loke som brudepike. Illustrasjon ved Carl Larsson.

Trymskvadeteller Trymskvia (norrønt Þrymskviða), også kalt for Hamarsheimt, er et eddadikt (fra Den eldre Edda) som skildrer den humoristiske fortellingen om jotunen Trym som stjal hammeren Mjølner fra guden Tor, og om hvordan Tor fikk hammeren tilbake ved å kle seg i kvinneklær og late som han er bruden Frøya. At en maskulin gud som Tor må overskride kjønnsrollene i en slik grad var meget utfordrende for den norrøne samtiden som diktet ble skapt i. Loke har en sentral posisjon i diktet, tilsvarende som i Loketretten, men Trymskvadet er nesten enda mer burlesk enn førstnevnte.

Forskerne er uenige om hvor gammel diktet er; noen mener at det må være en kristen parodi på de gamle gudene, mens andre påpeker at latteren var et vesentlig virkemiddel i den hedenske troen. Diktet har trolig blitt overlevert muntlig i flere hundre år før det ble nedskrevet av munker og prester på Island en gang på 1200-tallet. Trymskvadet er bygd på bokstavrim (allitterasjon). Det består av 32 strofer totalt. Teksten har ulike vokaler og like konsonanter med trykktunge stavelser.

Tor i brudekjole

Loke flyr gjennom lufta i fugleham. Illustrasjon ved W. G. Collingwood.

«Å, hvilken vakker brud det er!» Illustrasjon ved Elmer Boyd Smith (1902).

Vred ble Vingtor da han våknet og hammeren sin Mjølner han savnet. Innledningen til Trymskvadet er kjent av mange. Beskrivelsen av Tors fortvilelse er like malerisk; med skjegget som ristet og hender som skalv. Fortvilt gikk Tor til Loke og fortalte hva som var skjedd. Tapet av hammeren var en katastrofe, ikke bare for gudene, men for balansen i kosmos. Loke lovet å hjelpe, så han lånte Frøyas fugleham og fløy til Utgard hvor jotnene bor. Han var sikker på at en av dem hadde tatt hammeren. Først gikk han til jotnen Trym og spurte ham om hammeren. Trym svarte at han hadde tatt den og skjult den åtte mil under jorda, og ville ikke gi tilbake før han hadde fått selveste Frøya til hustru.

Med denne beskjeden fløy Loke tilbake til Åsgård. Tor og Loke gikk til Frøya og ba henne trekke i brudetøyet. Frøya ble meget sur, så sur at hele Åsgård ristet, og det store halssmykket på brystet hennes brast i to deler. At Frøya i det hele tatt kunne nekte, sier en del om hennes selvstendige stilling:

Vreid vart då Frøya

så ho frøste

og åsa-salen

all han bivra.

Gudene samlet seg da til råd, men ingen hadde noe godt forslag før Heimdall sa at Tor selv fikk kle seg ut som brud og reise til Utgard. Tor var imot den ydmykende planen, men Loke fikk ham til å forstå at det var den eneste muligheten. Tor ble kledd i brudedrakt med smykker på brystet. Loke ble kledd ut som brudepike.

Trym hørte bruden og brudepiken langt borte, og bød alle jotnene til bryllup. Først var det mat. Tor spiste en hel okse, åtte fisk, tømte tre kagger med mjød og tok alle kakene som var ment for kvinnene. Trym ble meget forbauset over brudens appetitt:

Då kvad det Trym

tussedrotten:

«Kvar såg du brur

bite kvassare?

Aldri såg eg brur

bite breiare

eller meir mjød

nokor møy drikke»

Loke fortalte da at bruden ikke hadde spist på åtte dager fordi hun lengtet slik etter å fare til Jotunheimen. Trym ble glad og lettet på brudens slør, men skvatt vekk da Tor glodde ilsk og ondt på ham. Loke var snar til å si at bruden ikke hadde sovet på åtte dager fordi hun lengtet slik etter å fare til Jotunheimen. Trym ropte da at brudegaven måtte bæres inn. Det var hammeren Mjølner som ble lagt i brudens fang. Tor lo godt da han grep hammeren, han drepte Trym først og deretter alle andre jotner.

Analyse

En statuett fra 900-tallet av Tor som er funnet på Island. At han holder hammeren i fanget kan være en henvisning til Trymskvadet.

Diktet er først og fremst humoristisk. Den maskuline Tor blir ydmyket ved å bli kledt ut som en yndig brud som ingen mann før ham med smykker og brudeslør. I bryllupet drikker og spiser den forkledde bruden verre enn det verste troll. Det burleske opptrinnet med en hedensk gud av kosmisk betydning er sagt å tyde på kristen innflytelse, men andre forskere som Gro Steinsland, hevder at humor var et vesentlig element i norrøn mytologi. De komiske elementene tyder likevel på at Trymskvadet er blant de yngre tekstene i Edda.

Loke har en betydning i denne fortellingen som gudenes medhjelper; han undersøker tapet av hammeren ved å reise i fugleham, deltar på brudeferden, og det er Lokes snedige svar som sørger for Tor ikke avslører seg før han har fått hammeren fått lagt i fanget, og gudinnen Vår skal vie paret. Vår var ifølge Gylfaginning den som «hører på folks eder og de avtaler som menn og kvinner inngår med hverandre».

Margaret Clunies Ross har framhevet diktets økonomiske bruk av dramatisk dialog for å fremme handling og figurer som spesiell for norrøn litteratur, og at det absurde i å kle guden Tor ut i kvinneklær. Det forvirrer kjønnsrollene slik William Shakespeare gjorde i flere av sine komedier. Diktet begynner med at Tor fratas sin maskulinitet ved tapet av sin hammer, selve symbolet på hans virilitet. Tapet truet både hans egen ære og status, og gudenes ære som gruppe. Dette gjenspeiler forholdet til ære-skam i det norrøne samfunnet i førkristen tid.

Torsvisen

Fortellingen om Tors brudeferd har vært folkekjær i Norden i alle år. I tiden rundt år 1400 ble Þrymlur, et dikt i rímur, flertall rímur av ríma = rim, altså vers som rimer, komponert på Island. Þrymlur skildrer den samme fortellingen som Trymskvadet. Noen år senere ble antagelig de første Torsvisene eller Torekall diktet i Norge, og bredte seg siden til Sverige og Danmark. I en norsk avskrift fra rundt 1750 lyder første strofe slik:

Torekall kom seg av skogen heim,

trøytte var han og mode;

tjuvann hev stoli burt hamaren hans,

han visste kje kven det gjorde.

Torekall tøymer no folen sin med taumom.

Den første balladen som presenteres i Danmarks gamle Folkeviser, er visen «Tord af Hafsgaard», som egentlig er Trymskvadet omskrevet til visetekst, den eneste gudemyten som er gjenfortalt i en ballade.

Eksterne lenker

• (en) Þrymskviða – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Trymskvida, gjendiktning av Ivar Mortensson-Egnund
• Þrymskviða Norrønt
• Þrymlur Norrønt
• Torekall vinn att hamaren sin, flere utforminger av Torsvisa