Vanlande

Vanlande (gammelnorsk: Vanlandi) var en mytisk konge i Uppsala i Svitjod (Sverige) av Ynglingeætten. Navnet betyr «den som kommer fra vanenes land». Vanlande er omtalt i Ynglingatal og Ynglingesagaen som sønn av kong Sveigde og oldebarn av guden Yngve-Frøy.

Snorre Sturlason forteller i Ynglingesagaen at han dro til kong Snø den gamle i Finland en vinter og at han fikk der kongens datter Driva. Om våren dro Vanlande tilbake til Uppsala, mens Driva ble igjen og fødte sønnen Visbur. Han hadde lovt å komme tilbake innen tre år, men ti år gikk uten at han kom. Da fikk Driva seidkonen Huld til å seide Vanlande til Finland eller drepe ham. Vanlande ønsket å dra til Finland under seiden, men hans rådgivere nektet ham å dra fordi de mente hans lengsel skyldtes trolldom fra finnene. Seidkona fikk så Vanlande drept og liket ble brent ved ei elv som heter Skuta. Så sier Tjodolv den kvinværske i Ynglingatal:

Med sin seid

sendte heksa

Vanlande

til Viljes bror

da hun tråkket

trollekyndig

heksekvinne

på hærmenns fiende

på Skutas

bredd ble brent

gulløderen

som mara kvalte

Vanlandes og Drivas sønn Visbur ble konge i Uppsala etter ham.