Verma kraftverk
| Verma kraftverk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Rauma | ||
| Vassdrag | Raumavassdraget | ||
| Prod.start | 1949 | ||
| Nedlagt | 2019 | ||
| Eier | Rauma Energi Produksjon | ||
| Operatør | Rauma Energi Produksjon | ||
| Tekniske data | |||
| Fallhøyde | 416,0 meter | ||
| Effekt | 9,3 megawatt | ||
| Årsproduksjon | 70 GWh | ||
 Verma kraftverk 62°20′51″N 8°03′01″Ø | |||
Verma kraftverk var et vannkraftverk i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Nye Verma kraftverk ble satt i drift i mai 2019, da ble dette kraftverket nedlagt.
Kraftverket utnyttet et fall på 420 meter i elven Verma, som er en sideelv til Rauma. Elven Verma er et typisk eksempel på agnordal.[1] Inntaket ligger på 576 moh. og kraftverket på 166 moh. omkring 200 meter oppstrøms fra samløpet med hovedelven Rauma. Inntaksmagasinet ligger 380 meter ovenfor og er en liten betongdam på 30 000 m3.[1] Nedbørfeltet er på 115,9 km², og tilsig er på 162,4 millioner m³. Magasinkapasiteten er på 32,4 millioner m³. Vassdraget er vernet mot videre kraftutbygging.
Vermevatn, Restjørn og Langvatnet er regulert med dam og brukes som reguleringsmagasiner. Vermevatn er regulert 5,5 meter. Langvatn ligger på vannskillet mellom Verma- og Valldøla, og det overføres 1,0 m³/s vann til Verma. Langvatnet ble regulert i 1962. Det overføres også vann fra Midtbotnelva. Tilførsel fra Langvatnet og Midtbotn bidrar ikke til oppfylling av Vermevatnet. Inntaksmagasinet ligger i Verma og har et volum på om lag 30 000 m³. Dette gir full drift av kraftverket på ca. 3,3 timer.
Vermafossen er delvis tørrlagt som følge av kraftverkets bruk av vannet. I selve Vermedalen går elven Verma til dels i meandere gjennom store løsmasser.[1]
Elven har vært regulert siden 1923 og dette kraftverket produserte energi siden 1949 og verket ble utvidet i 1953.
Kraftverket etterfulgte tidligere elvekraftverk i Vermefossen (fra 1935) og i selve Rauma ved Stavemsfossen (fra 1916 eller 1919).[2] Kraftverket i Stavemsfossen leverte 380 kW og strømmen ble overført med høyspentlinje til Åndalsnes og Veblungsnes 35 km unna.[3]
Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 70 GWh. Det er installert to peltonturbiner på totalt 8,3 MW, og verket er eid av Rauma Energi.
I 1989 gikk fallrettighetene til Verma tilbake til staten som følge av hjemfall. Rettighetene er senere kjøpt tilbake av Rauma Energi.
24. januar 2014 gav Olje- og energidepartementet Rauma Energi tillatelse til å bygge nytt Verma kraftverk.[4]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Verdier i Rauma (Verma), VVV-rapport 2001-44, Direktoratet for naturforvaltning
- ^ Lars Erikstad mfl: Verma kraftverk. Konsekvenser knyttet til planer for nytt kraftverk i Verma. Rapport 357. Oslo: Norsk institutt for naturforskning.
- ^ B.A. Grimeland, red. (1934). Molde og Romsdal i tekst og billeder. Oslo: Kjenn ditt land.
- ^ «Tillatelse til å bygge nytt Verma kraftverk». Olje- og energidepartementet. 24. januar 2014. Besøkt 12. september 2014.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Rauma Energi Arkivert 4. januar 2018 hos Wayback Machine.
- NVE