Virksomhetsarkitektur

Virksomhetsarkitektur (engelsk: enterprise architecture) er et fagfelt med utspring fra IT-bransjen som handler om strukturering av en organisasjon, herunder definering, organisering, standardisering og dokumentering av en arkitektur som gjenspeiler virksomheten. Det omfatter alle viktige elementer som dekker relevante domener som forretning, det digitale, fysiske eller organisatoriske, og relasjonene og samspillet mellom elementer som tilhører disse domenene, for eksempel prosesser, funksjoner, applikasjoner, hendelser, data eller teknologier. Virksomhetsarkitektur handler om samspillet mellom en virksomhets forretningsstrategi og evnen til å omgjøre strategien til handling.

Oversikt

Virksomhetsarkitekter støtter teknologier ved å presentere klare og overbevisende prosjektbegrunnelser for investeringer i teknologi, for deretter å holde seg selv ansvarlige for å skape målbare forbedringer. Én definisjon av virksomhetsarkitektur er at det er en praksis hvor man analyserer områder med felles aktivitet innen eller mellom organisasjoner hvor informasjon og andre ressurser utveksles for å veilede mot fremtidige tilstander av strategi, forretning og teknologi sett fra et integrert ståsted. Virksomhetsarkitektur er en disiplin for å proaktivt og helhetlig lede en virksomhet sine reaksjoner på forstyrrende krefter ved å identifisere og analysere gjennomføringen av endring mot ønsket forretningsvisjon og resultater. Virksomhetsarkitektur leverer verdi ved å presentere forretnings- og IT-ledere med signaturklare anbefalinger for justering av retningslinjer og prosjekter for å oppnå forretningsmål som utnytter relevante forretningsforstyrrelser. Virksomhetsarkitektur brukes til å styre beslutningstaking mot utvikling av en fremtidig tilstandsarkitektur. Det hjelper forretnings- og IT-ledere med å finne ut de beste strategiene for å støtte og muliggjøre forretningsutvikling og forretningsendring med tanke på forretnings-informasjonssystemene som virksomheten er avhengig av.

Emner

Begrepene virksomhet og arkitektur

Begrepet virksomhet (engelsk: enterprise) kan defineres som å beskrive en organisasjonsenhet, organisasjon eller samling av organisasjoner som deler et sett med felles mål og samarbeider for å levere bestemte produkter eller tjenester til kunder.

I den forstand dekker begrepet virksomhet ulike typer organisasjoner, uavhengig av størrelse, eierskapsmodell, driftsmodell eller geografisk fordeling. Det inkluderer disse organisasjonene sine komplette sosio-tekniske systemer, inkludert mennesker, informasjon, prosesser og teknologier.

Begrep arkitektur refererer til grunnleggende begreper eller egenskaper av et system i sitt miljø, konkretisert i sine elementer, relasjoner, og i prinsippene for sitt design og utvikling.

Forstått som et sosio-teknisk system definerer begrepet virksomhet omfanget av virksomhetsarkitektur.

Omfang

Blant utøvere og forskere innen virksomhetsarkitektur har perspektiver og oppfatninger om betydningen til virksomhetsarkitektur vanligvis beveget seg mot en eller en hybrid av tre retninger:

1. Virksomhets-IT-design – Her er formålet med virksomhetsarkitektur den større tilpasningen mellom IT- og forretningsanliggender. Hovedformålet med virksomhetsarkitektur er å veilede prosessen med å planlegge og designe IT/IS-kapabiliteten til en bedrift for å møte ønskede organisatoriske mål. Vanligvis er arkitekturforslag og beslutninger begrenset til IT/IS-aspektene ved bedriften, mens andre aspekter kun tjener som innputt.
2. Virksomhetsintegrasjon – Ifølge til denne tankegangen er formålet med virksomhetsarkitektur å oppnå bedre sammenheng mellom de ulike bekymringene i en virksomhet (HR, IT, drift, etc.), inkludert koblingen mellom strategiformulering og gjennomføring. Vanligvis omfatter arkitekturforslag og beslutninger alle aspekter av virksomheten.
3. Tilpasning av virksomhetens økosystem – Her er formålet med virksomhetsarkitektur å fremme og opprettholde læringsevnen til virksomheter slik at de kan være bærekraftige. Følgelig legges det stor vekt på å forbedre virksomhetens evner til å forbedre seg selv, innovere og utvikle seg selv sammen med omgivelsene. Forslag og beslutninger omfatter vanligvis både virksomheten og dens omgivelser.

Hvordan man oppfatter betydningen av virksomhetsarkitektur vil påvirke hvordan man ser formålet, omfanget, måten å oppnå det på, ferdighetene som trengs for å gjennomføre det og ansvaret for å gjennomføre det.

Arkitekturbeskrivelse av en virksomhet

I henhold til standarden ISO/IEC 42010 kalles produktet som brukes til å beskrive arkitekturen til et system en arkitekturbeskrivelse (architectural description). I praksis inneholder en arkitekturbeskrivelse en rekke lister, tabeller og diagrammer. Dette er modeller kjent som visninger (views). Når det gjelder virksomhetsarkitektur beskriver disse modellene de logiske forretningsfunksjonene eller egenskapene, forretningsprosesser, menneskelige roller og aktører, den fysiske organisasjonsstrukturen, datastrømmer og datalager, forretningsprogramvare og plattformapplikasjoner, maskinvare og kommunikasjonsinfrastruktur.^{[trenger referanse]}

Ifølge britiske UK National Computing Centre sin mønsterpraksis for virksomhetsarkitektur har en virksomhetsarkitektur vanligvis en omfattende mengde av sammenhengende modeller som beskriver strukturen og funksjonene til en virksomhet. De enkelte modellene i en virksomhetsarkitektur er ordnet på en logisk måte som gir et stadig økende detaljnivå om virksomheten.

Arkitekturen til en virksomhet er beskrevet med sikte på å forbedre administrasjon, effekt, effektivitet eller smidighet i virksomheten, og sikre at penger brukt på informasjonsteknologi (IT) er berettiget.^{[trenger referanse]}

For å endre virksomhetsarkitekturen er det avgjørende å identifisere en sponsor. Denne sitt oppdrag, visjon, strategi og styringsrammeverk definerer alle roller, ansvar og relasjoner involvert i den forventede transformasjonen. Endringer som vurderes av virksomhetsarkitekter inkluderer vanligvis:

• innovasjoner i strukturen eller prosessene i en organisasjon
• innovasjoner i bruk av informasjonssystemer eller teknologier
• integrasjon og/eller standardisering av forretningsprosesser, og
• forbedre kvaliteten og betimeligheten til forretningsinformasjon.

En metodikk for å utvikle og bruke arkitektur for å veilede transformasjonen av en virksomhet fra en basistilstand til en måltilstand, noen ganger gjennom flere overgangstilstander, er vanligvis kjent som et rammeverk for virksomhetsarkitektur. Et rammeverk gir en strukturert samling av prosesser, teknikker,artefaktbeskrivelser, referansemodeller og veiledning for produksjon og bruk av en virksomhetsspesifikk arkitekturbeskrivelse.

Fordeler

Fordelene med virksomhetsarkitektur oppnås gjennom direkte og indirekte bidrag til organisasjonens mål. Det har blitt funnet at de mest bemerkelsesverdige fordelene med virksomhetsarkitektur kan observeres på følgende områder:

• Organisasjonsdesign – Virksomhetsarkitektur gir støtte på områdene knyttet til design og re-design av organisasjonsstrukturer under fusjoner, oppkjøp eller under generell organisasjonsendring.
• Organisasjonsprosesser og prosessstandarder – Virksomhetsarkitektur bidrar til å håndheve disiplin og standardisering av forretningsprosesser, og muliggjør prosesskonsolidering, gjenbruk og integrasjon.
• Prosjektporteføljestyring – Virksomhetsarkitektur støtter investeringsbeslutninger og arbeidsprioritering.
• Prosjektledelse – Virksomhetsarkitektur forbedrer samarbeidet og kommunikasjonen mellom prosjektinteressenter. Virksomhetsarkitektur bidrar til effektiv bestemmelse av prosjektomfang og til å definere mer komplette og konsistente prosjektleveranser.
• Kravstyring – Virksomhetsarkitektur øker hastigheten på fremstilling av krav og nøyaktigheten av kravdefinisjoner, gjennom publisering av virksomhetsarkitektur-dokumentasjon.
• Systemutvikling – Virksomhetsarkitektur bidrar til optimale systemdesign og effektiv ressursallokering under systemutvikling og testing.
• IT-ledelse og beslutningstaking – Virksomhetsarkitektur er funnet å bidra til å håndheve disiplin og standardisering av IT-planleggingsaktiviteter og å bidra til å redusere tiden det tar for teknologirelaterte beslutninger.
• IT-verdi – Virksomhetsarkitektur bidrar til å redusere systemers implementerings- og driftskostnader, og minimerer replikering av IT-infrastrukturtjenester på tvers av forretningsenheter.
• IT-kompleksitet – Virksomhetsarkitektur bidrar til en reduksjon av IT-kompleksitet, konsolidering av data og applikasjoner, og til bedre interoperabilitet mellom systemene.
• IT-åpenhet – Virksomhetsarkitektur bidrar til mer åpen og responsiv IT gjennom økt tilgjengelighet av data for samsvar og etterlevelse, og økt åpenhet om endringer i infrastrukturen.
• IT-risikostyring – Virksomhetsarkitektur bidrar til reduksjon av forretningsrisiko fra systemfeil og sikkerhetsbrudd. Virksomhetsarkitektur bidrar til å redusere risikoen for prosjektleveranse.

Eksempler

Dokumentasjon av virksomhetsarkitektur gjøres innenfor de føderale myndighetene i USA i sammenheng med prosesser for kapitalplanlegging og investeringskontroll. De bruker den såkalte fødererte virksomhetsarkitekturen (federal enterprise architecture framework) som en referansemodell for å veilede utviklingen av arkitekturer i føderale byråer.

Selskaper som helseforsikringsselskapet Independence Blue Cross, Intel, Volkswagen-gruppen og IHG Hotels & Resorts bruker virksomhetsarkitektur for å forbedre sine forretningsarkitekturer, samt for å forbedre forretningsresultater og produktivitet.

Av forståelige grunner publiserer kommersielle organisasjoner sjelden betydelige beskrivelser av virksomhetsarkitekturer. Offentlige etater har imidlertid begynt å publisere arkitekturbeskrivelser som de har utviklet. Noen eksempler er:

• Det amerikanske innenriksdepartementet
• Det amerikanske forsvarsdepartementet sin Business Enterprise Architecture (BEA)
• Det amerikanske finansdepartementet sin Treasury Enterprise Architecture Framework (TEAF)

Forhold til andre disipliner

Ifølge Federation of Enterprise Architecture Professional Organizations (FEAPO) samhandler virksomhetsarkitektur med et bredt spekter av andre disipliner som ofte finnes i forretningsmiljøer. Eksempler på sammenkoblede disipliner er ytelsesteknikk og -ledelse, prosessteknikk og -ledelse, IT- og bedriftsporteføljestyring, styring og etterlevelse, IT-strategisk planlegging, risikoanalyse, informasjonsadministrasjon, metadataadministrasjon samt et bredt utvalg av tekniske disipliner, så vel som organisasjonsdisipliner som organisasjonsutvikling, transformasjon, innovasjon og læring. I økende grad har mange utøvere understreket det viktige forholdet mellom virksomhetsarkitektur og fremvoksende holistiske designmetoder som designtenking, systemtenking og brukeropplevelsedesign.

Etterhvert som virksomhetsarkitektur har blitt mer utbredt har denne forretningsrollen blitt inkludert i IT-styringsprosesser i mange organisasjoner. Selv om dette kan hentyde at virksomhetsarkitektur er nært knyttet til IT, bør virksomhetsarkitektur istedet sees i bredere sammenheng med forretningsoptimalisering ettersom den går inn på forretningsarkitektur, resultatstyring, og prosessarkitektur, samt flere tekniske fag.

Diskusjoner om skjæringspunktet mellom virksomhetsarkitektur og ulike IT-fag har blitt publisert av ulike IT-analyseselskap. Gartner og Forrester har understreket det viktige forholdet mellom virksomhetsarkitektur og fremvoksende holistiske designmetoder som designtenking og brukeropplevelsedesign. Analyseselskapet Real Story Group har foreslått at virksomhetsarkitektur og det nye konseptet digital arbeidsplass var to sider til samme sak. Cutte Consortium beskriver virksomhetsarkitektur som en informasjons- og kunnskapsbasert disiplin.

Virksomhetsarkitekturen til en organisasjon er for kompleks og omfattende til å dokumentere i sin helhet, men teknikker for kunnskapshåndtering gir en måte å utforske og analysere disse skjulte, stilltiende eller implisitte områdene. Til gjengjeld gir virksomhetsarkitektur en måte å dokumentere komponentene i en organisasjon og deres samhandling på en systemisk og helhetlig måte som utfyller kunnskapshåndtering.

På ulike arenaer har virksomhetsarkitektur blitt diskutert som å ha et forhold til tjenesteorientert arkitektur, som er en bestemt stil innen applikasjonsintegrasjon. Forskning peker på at virksomhetsarkitektur fremmer bruken av tjenesteorientert arkitektur som et integrasjonsmønster for hele virksomheten.

Utfordringer

Å få etablert virksomhetsarkitektur som et akseptert, anerkjent, funksjonelt integrert og fullt involvert konsept på operasjonelle og taktiske nivåer har blitt identifisert som en av de største utfordringene for virksomhetsarkitekter i dag, og regnes som en av hovedgrunnene til at mange virksomhetsarkitektur-initiativer mislykkes.

Kritikk

Til tross for fordelene som virksomhetsarkitektur hevder å gi har forfattere og organisasjoner i mer enn et tiår ytret bekymring for effektiviteten om virksomhetsarkitektur er effektivt. Noen eksempler på slike innvendinger er:

• I 2007 ga den svenske datateknikeren Ivar Jacobson (en stor bidragsyter til UML og pionér innen objektorientert programvareutvikling) sin vurdering av virksomhetsarkitektur. Han mente at det rundt om i verden hadde blitt tatt initiativ til introdusere virksomhetsarkitektur i de fleste finansinstitusjoner (banker, forsikringsselskaper, myndigheter, etc.) over de foregående 5 årene eller mer, men at de fleste initiativene hadde mislyktes. Han hadde jobbet med noen av selskapene og hjulpet dem med å "unngå de verste feilene". Hans gjetning var at mer enn 90% av initiativene aldri resulterte i noe nyttig.
• I en rapport fra 2007 om virksomhetsarkitektur spådde Gartner at 40% av virksomhetsarkitektur-prosjektene per 2007 ville være stoppet innen 2012.
• En studie fra 2008 utført av Erasmus Universiteit Rotterdam og programvare-selskapet IDS Scheer konkluderte med at to tredjedeler av prosjektene innen virksomhetsarkitektur ikke klarte å forbedre tilpasningen mellom forretning og IT.
• I en artikkel fra 2009 skrev industrikommentator Dion Hinchcliffe at tradisjonell virksomhetsarkitektur kan være "ødelagt". Han beskrev virksomhetsarkitektur som noe som på sitt beste viser de tydelige linjene som artikulerer hele spekteret av muligheter for en virksomhet, og til og med beskriver hvordan man skal komme seg dit. Imidlertid mente han at det var en fremvoksende oppfatning at tradisjonell virksomhetsarkitektur slik den ofte praktiseres i dag kan være ødeøagt på en eller annen viktig måte, og at hva som kan være galt og hvordan man kan fikse det er et av de store spørsmålene for tiden.
• I 2011 utgav den føderale virksomhetesarkitektur-konsulenten Stanley Gaver en rapport som undersøkte problemer i innenfor de føderale myndighetene i USA sitt program for virksomhetsarkitektur. Mr. Gaver konkluderte med at det føderale virksomhetsarkitektur-programmet stort sett hadde mislyktes. Denne konklusjonen ble støttet av en lignende laget av de føderale myndighetene på et møte i oktober 2010 som ble holdt for å avgjøre hvorfor det føderale virksomhetsarkitektur-programmet ikke var så innflytelsesrikt og vellykket som tidligere.

En viktig bekymring for virksomhetsarkitektur har vært vanskeligheten med å måle suksess, muligens på grunn av at prosjekteter innen virksomhetsarkitektur ofte er brede ugjennomsiktige av natur.

Se også

• Opprinnelsen til virksomhetsarkitektur
• Artefakt (virksomhetsarkitektur)
• Rammeverk for virksomhetsarkitektur
• Arkitekturmønster
• Tjenesteorientert modellering
• Kapabilitetsledelse
• Kapabilitetsledelse i næringslivet