Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Verdens helseorganisasjon

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «WHO»)
Verdens helseorganisasjon
World Health Organization
Verdens helseorganisasjons flagg
AkronymWHO
HovedkvarterGenève, Sveits
46°13′55″N 6°08′09″Ø
Hovedkontoret i Sveits

Verdens helseorganisasjon (engelsk: World Health Organization, WHO) ble etablert 7. april 1948. Organisasjonen har hovedkvarter i Genève i Sveits, men også seks regionalkontorer med en viss selvstendighet. Det europeiske regionalkontoret er lokalisert i København i Danmark.

Verdens helseorganisasjon har 194 medlemsstater. Organisasjonens formål er å sørge for en høyest mulig levestandard for verdens befolkning.

Verdens helseorganisasjons generaldirektør er Tedros Adhanom Ghebreyesus.

Virksomhet

[rediger | rediger kilde]

Verdens helseorganisasjons forfatning slår fast at organisasjonens mål er at alle mennesker skal oppnå en så god helse som mulig.[1] Som en del av denne kampen arbeider WHO blant annet med å koordinere internasjonal, medisinsk hjelp til steder som er rammet av infeksjonssykdommer som SARS, malaria og aids. Ut over dette bekjemper WHO også andre sykdommer, for eksempel ved å distribuere vaksiner.

Etter at WHO hadde kjempet mot kopper i mange år kunne de i 1979 erklære at sykdommen var borte. Kopper var den første sykdommen i verdenshistorien som hadde blitt utryddet. WHO har levert vaksiner til nesten alle som er smittet av malaria og bilharzia (en sykdom som forårsakes av parasitter), og man regner med å få bekjempet sistnevnte om noen få år.[trenger referanse]

WHOs virksomhet har også som mål å hjelpe mennesker på andre måter enn å bekjempe sykdommer. Organisasjonen ønsker også å fremme god helse i videre forstand. WHO definerer helse som velbefinnende såvel fysisk og psykisk som sosialt. Et ledd i dette er WHOs kampanjer, for eksempel kampanjen for å minske folks tobakksforbruk, og forskningsvirksomhet på for eksempel påvirkning fra magnetfelter fra mobiltelefoner.[trenger referanse]

En rapport fra 2003 om at kostholdet ikke bør inneholde mer enn ti prosent sukker ble av noen aktører tolket som et angrep på sukkerindustrien.[2]

Sommeren 2014 gikk organisasjonen ut med en anbefaling om å avkriminalisere bruk av narkotika og forby tvangsbehandling.[3]

Covid-19

[rediger | rediger kilde]

11. mars 2020 klassifiserte WHO koronavirusutbruddet, som først ble registrert i den kinesiske storbyen Wuhan i desember 2019, som en pandemi.[4] USAs president Donald Trump mente at WHO hadde forsømt seg ved ikke tidsnok å tillegge spredningen av sykdommen SARS-CoV-2 tilstrekkelig alvor og erklærte derfor 15. april 2020 at han ville innstille landets utbetalinger til organisasjonen for en ikke nærmere angitt tidsperiode.[5] Senere ble det kjent at president Trump meldte USA ut av WHO med virkning fra 6. juli 2021.[6] President Joe Biden meldte USA inn i WHO igjen etter at han tiltrådte i januar 2021.[7]

Organisasjon

[rediger | rediger kilde]
Regionkontorer og inndeling:
  Brazzaville, Kongo, (Region Afrika)
  Manila, Filippinene, (Region Nord-Asia og Oseania)
  New Dehli, India, (Region Sør-Asia)
  Kairo, Egypt, (Region østre Middelhavet)
  København, Danmark, (Region Europa)
  Washington D.C., USA, (Region Amerika)

Per 2019 hadde WHO 194 medlemsland, inkludert Cookøyene og Niue.[8] Per 2009 var det i tillegg to land som kun hadde status som assosierte medlemmer, Puerto Rico og Tokelau.[9] Ikke-medlemmer av WHO inkluderer Liechtenstein og stater med begrenset diplomatisk anerkjennelse.[8] Flere andre enheter har fått observatørstatus. Palestina er en observatør som en «nasjonal frigjøringsbevegelse» anerkjent av Den arabiske liga under FN-resolusjon 3118. Den hellige stol er også til stede som observatør, det samme er Malteserordenen.[10]

Alle medlemsstatene i WHO sender delegasjoner til Verdens helseforsamling[11] (engelsk: World Health Assembly), som er WHOs høyeste besluttende organ. Forsamlingen møtes hvert år i mai, blant annet for planlegge budsjettene for såvel organisasjonen som de ulike programmene den står bak (operativ virksomhet). Verdens helseforsamling utnevner også en formann som sitter i fire-fem år og et utøvende styre, som består av medisinsk kvalifiserte representanter fra 34 medlemsland og som i en treårsperiode blant annet skal sette vedtakene fra Verdens helseforsamling ut i livet.

WHO er på sin side representert med et kontor ved De forente nasjoner for å ivareta sine interesser og bidra til utformingen av globale helsetiltak. Verdens helseorganisasjon deltar også i flere FN-komiteer.[12]

Regionkontorer

[rediger | rediger kilde]

De regionale avdelingene av WHO ble opprettet mellom 1949 og 1952 og er basert på artikkel 44 i WHOs konstitusjon, som tillot WHA å «etablere en [enkel] regional organisasjon for å møte de spesielle behovene til [hvert definerte] område». Mange beslutninger tas på regionalt nivå, herunder vurderinger av WHOs budsjett og valg av representanter til neste forsamling, som er utpekt av regionene.[13]

Hver region har en regional komité som vanligvis møtes en gang i året, normalt i løpet av høsten. Representanter deltar fra hvert medlemsland eller assosierte medlemsland i hver region, også fra de stater som ikke er fullt anerkjent. For eksempel møter Palestina i Region østre Middelhavet. Hver region har også et regionalt kontor[13] ledet av en regiondirektør, som velges av en regional komité. Styret i WHO skal godkjenne slike avtaler, men det har aldri overstyrt valgene foretatt av en regionalkomité. Den eksakte rollen til styret i denne prosessen har vært gjenstand for debatt, men den praktiske effekten har alltid vært liten.[13] Siden 1999 har regiondirektørene tjenestegjort i en femårsperiode som kan fornyes én gang.[14]

Hver regionkomité i WHO består av alle lederne av helsedepartementene i alle regjeringene i de landene som utgjør regionen. I tillegg til valg av regiondirektør har regionkomitéen også ansvaret for å sette retningslinjer for gjennomføringen, innenfor regionen, av helsepolitikk og andre retningslinjer vedtatt av World Health Assembly. Regionkomitéen gir også framdriftsrapporter for WHOs handlinger i regionen.

Regionkontorer i WHO
Region Hovedkvarter Merknader Webside
Afrika (AFRO) Brazzaville, Republikken Kongo AFRO omfatter det meste av Afrika, med unntak av Egypt, Sudan, Sør-Sudan, Tunisia, Libya, Somalia og Marokko (som alle faller inn under EMRO) [15][16] AFRO
Europa (EURO) København, Danmark EURO omfatter det meste av Europa og Israel [16] EURO Arkivert 21. mai 2010 hos Wayback Machine.
Sørøst-Asia (SEARO) New Delhi, India Nord-Korea ligger under SEARO[17] SEARO
Østre Middelhavet (EMRO) Kairo, Egypt Omfatter landene i Afrika som ikke er inkludert i AFRO, samt landene i Midtøsten, med unntak av Israel. Pakistan ligger også under EMRO.[18] EMRO
Vestlige Stillehavet (WPRO) Manila, Filippinene WPRO dekker alle de asiatiske landene ikke dekkes av SEARO og EMRO, samt alle land i Oseania. Sør-Korea ligger under WPRO[19] WPRO
Amerika (PAHO) Washington D.C., USA Dekker Nord- og Sør-Amerika[20] AMRO

Generaldirektører

[rediger | rediger kilde]
Tedros Adhanom ble generaldirektør i 2017.
Canadas flagg Brock Chisholm 1948 – 1953
Brasils flagg Marcolino Gomes Candau 1953 – 1973
Danmarks flagg Halfdan T. Mahler 1973 – 1988
Japans flagg Hiroshi Nakajima 1988 – 1998
Norges flagg Gro Harlem Brundtland 1998 – 2003
Sør-Koreas flagg Lee Jong-wook 2003 – 2006
Sveriges flagg Anders Nordström 2006*
Kinas flagg Margaret Chan 2006 – 2017
Etiopias flagg Tedros Adhanom Ghebreyesus 2017–

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ World Health Organization (2004). «Constitution of the World Health Organization». Arkivert fra originalen 26. juni 2004. Besøkt 25. august 2006. 
  2. ^ Guardian.co.uk (21. april 2003). «Sugar industry threatens to scupper WHO». Besøkt 25. august 2006. 
  3. ^ «World Health Organization Calls for Drug Decriminalization and Broad Drug Policy Reforms». Drug Policy Alliance. 21. juli 2014. Arkivert fra originalen 15. januar 2016. Besøkt 28. desember 2015. 
  4. ^ «WHO erklärt Covid-19-Ausbruch zur Pandemie» (på tysk). ZDF. 11. mars 2020. Arkivert fra originalen 12. mars 2020. Besøkt 17. april 2020. 
  5. ^ «Coronavirus: US to halt funding to WHO, says Trump» (på engelsk). BBC. 15. april 2020. Arkivert fra originalen 17. april 2020. Besøkt 17. april 2020. 
  6. ^ Senatorer: USA trekker seg formelt ut av WHO. DN. Besøkt 3. november 2020.
  7. ^ Weintraub, Karen. «Biden administration renewed support for World Health Organization is 'good news for America and the world,' scientists say». USA TODAY (på engelsk). Besøkt 21. mars 2023. 
  8. ^ a b «Countries». WHO. Besøkt 4. februar 2012. 
  9. ^ «Appendix 1, Members of the World Health Organization (at 31 May 2009)» (PDF). World Health Organization. Besøkt 18. november 2010. 
  10. ^ Burci, Gian Luca; Vignes, Claude-Henri (2004). World Health Organization. Kluwer Law International. ISBN 978-90-411-2273-5. 
  11. ^ [1]
  12. ^ «WHO Office at the United Nations» (på engelsk). Verdens helseorganisasjon. Arkivert fra originalen 9. desember 2017. Besøkt 10. april 2020. 
  13. ^ a b c Burci, Vignes (2004). ss. 53–57.
  14. ^ «A year of change: Reports of the Executive Board on its 102nd and 103rd sessions» (PDF). WHO. Besøkt 11. februar 2012. 
  15. ^ «Regional Office for Africa». WHO. Besøkt 11. februar 2012. 
  16. ^ a b «Regional Office for Europe». WHO. Besøkt 11. februar 2012. 
  17. ^ «Regional Office for South-East Asia». WHO. Besøkt 11. februar 2012. 
  18. ^ «Regional Office for Eastern Mediterranean». WHO. Besøkt 11. februar 2012. 
  19. ^ «Regional Office for the Western Pacific». WHO. Besøkt 11. februar 2012. 
  20. ^ «Regional Office for the Americas». WHO. Besøkt 11. februar 2012. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Verdens_helseorganisasjon&oldid=24534398»