Yue Jin
| Yue Jin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. århundre Qingfeng | ||
| Død | 218 | ||
| Beskjeftigelse | Militær leder | ||
| Barn | Yue Lin | ||
| Nasjonalitet | Østre Han-dynasti | ||
Yuè Jìn (tradisjonell kinesisk: 樂進; forenklet kinesisk: 乐进, pinyin: Yuè Jìn; født Yangping (i dag Qingfeng, Henan), død 218), stilnavn Wénqiān (文谦) var en kinesisk general som tjente under krigsherren og Hàn-statsministeren Cao Cao før de tre rikers tid i Kinas historie. Han var særlig kjent for sin kortvoksthet og for sin villskap på slagmarken. Yuè Jìn deltok i de fleste av Cao Caos tidlige og middel-felttog, og hadde suksess i kamper mot Lü Bu, Liu Bei og rester av De gule turbaner-opprørerne og mot Yuan-klanen i Nord-Kina. Han ble særlig regnet som en dyktig leder for fortroppen, og hans mest berømte bedrift var hans rolle i forsvaret av Hefei mot framstøtet fra Sun Quans store hær i 208.
Chen Shou, forfatteren av Sanguo Zhi, regnet Yuè for å være en av Cao Weis "fem elitegeneraler" sammen med Zhang Liao, Xu Huang, Zhang He og Yu Jin, og regnet ham for å være Caos villeste general.