barselfeber

Barselfeber forekommer nå nokså sjelden i vår del av verden. Ved abortinngrep utført av ukyndige er det en svært vanlig komplikasjon som kan være livsfarlig. Verdens helseorganisasjon (WHO) har anslått at det på verdensbasis dør 47 000 kvinner hvert år som resultat av illegale abortinngrep. Infeksjonen kan også resultere i sammenvoksninger i egglederne, og dette kan føre til sterilitet.

Betennelse i livmoren fremkalles av forskjellige bakterier, blant annet streptokokker, som dels finnes i fødselsveiene og dels innføres dit utenfra. Gjennom de sårene som alltid oppstår i fødselsveiene, selv ved en normalt forløpende fødsel, vil det lett bli inngangsport for bakteriene. Det kommer til betennelse i livmorens slimhinne, og betennelsen brer seg fra livmoren ut i bindevevet omkring den, til eggledere, eggstokker, blodårene i bekkenet, av og til til bukhinnen. I alvorlige tilfeller går bakteriene over i blodet og kan gi sepsis (blodforgiftning).

Brystbetennelse (mastitt) kan oppstå under hele ammeperioden, men er vanligst i de første månedene etter fødsel. Brystbetennelse skyldes oftest stafylokokker som finner vei inn melkegangene.

Sårinfeksjoner skyldes ofte mange forskjellige bakterier. Slike infeksjoner kan oppstå i forbindelse med rifter etter en vaginal fødsel, eller i forbindelse med keisersnitt.

Det viktigste symptomet ved barselfeber er, som navnet sier, feberen. I de mer alvorlige tilfellene kan den være høy og forbundet med rystende frostanfall.

Symptomene vil for øvrig avhenge av hva slags infeksjon det dreier seg om. Ved livmorbetennelse kan det være illeluktende utflod fra kjønnsorganene og det kan også oppstå smerter.

Infeksjonene ved barselfeber behandles vanligvis med antibiotika.

Forholdsregler med god renslighet, spesielt i forbindelse med kirurgiske inngrep, er viktig for å forebygge barselfeber.

Dødsfall på grunn av barselfeber forekommer nesten ikke i Norge.

I tidligere tider opptrådte barselfeber delvis i store epidemier, ikke minst i fødselsstiftelser, og medførte høy dødelighet. Ungareren Ignaz Philipp Semmelweis (1818–1865), som virket som fødselslege i Wien og Budapest, påviste i 1847 at det dreide seg om smitte utenfra. Han møtte stor motstand og fant ingen forståelse for sine oppdagelser, selv etter at han kunne vise at vasking av hender og instrumenter i klorkalkløsning forebygget sykdommen. Først senere slo hans synspunkter igjennom, med Listers antiseptikk.

• abort
• fødsel
• brystbetennelse