hjerteklaffene – Store medisinske leksikon

Hjertets klaffeplan sett ovenfra (forkamrene er fjernet). Øverst: diastole med atrioventrikulærklaffene åpne og aorta- og pulmonalklaffen lukket. Blodet presses fra forkamrene til hovedkamrene. Nederst: systole med atrioventrikulærklaffene lukket og aorta- og pulmonalklaffen åpen. Blodet presses fra hovedkamrene og ut i det store og lille kretsløp.

Hjertets klaffeplan

Av Ukjent/ADAM.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Hjerteklaffene er viktige deler av hjertet, formet som 'ventiler' som skal forhindre at blodet flyter i feil retning. De er bygget opp av senelignende plater av fast bindevev, overtrukket med hjertets indre bindevevslag (endocard).

Det finnes to slags klaffer i hjertet. Den ene typen er lokalisert til overgangen mellom forkamrene og hovedkamrene og kalles atrioventrikulærklaffer. Siden disse er forbundet med hjertets papillarmuskler ved tynne bindevevstråder, kalles de også seilklaffer.

Den andre typen er lokalisert til der hovedpulsåren (aorta) løper ut fra venstre hovedkammer og der lungepulsårestammen (truncus pulmonalis) løper ut fra høyre hovedkammer. De kalles semilunarklaffer eller lommeklaffer.

Både mellom forkamrene og hovedkamrene, samt rundt aortautløpet og pulmonalutløpet, er det ringformede bindevevsdrag (anuli fibrosi) i muskulaturen, som hjerteklaffene er festet til.

Atrioventrikulærklaffene

Tricuspidalklaffen

Atrioventrikulærklaffen på høyre side kalles tricuspidalklaffen fordi den er sammensatt av tre fliker eller blad: et bakre, et fremre og et medialt. Til sammen fungerer disse delene som en enveisventil. Utad danner disse seilklaffene en ringformet membran som omgir kanten av åpningen. Klaffenes frie render har mange utskjæringer og ender i senestrenger (chordae tendineae) som binder seg til muskler festet til hovedkamrenes indre vegg. Musklene de fester seg til, kalles papillarmuskler (musculi papillares).

Bicuspidalklaffen eller mitralklaffen

Den venstre atrioventrikulæråpningen har to seilklaffer. Den blir kalt bicuspidalklaffen eller mitralklaffen fordi den ligner på en bispehatt (på latin mitra). Mitralklaffen er festet til den fibrøse ringens periferi på samme måte som tricuspidalklaffen. Mitralklaffen er både tykkere og kraftigere enn tricuspidalklaffen fordi det venstre hovedkammeret har mye sterkere muskulatur enn det høyre.

Når forkamrene trekker seg sammen, blir blodet presset gjennom både tricuspidalklaffen og mitralklaffen mot hovedkamrene. Men når ventriklene trekker seg sammen, blir disse klaffene lukket, fordi bladene da blir presset mot hverandre og forhindrer at blodet strømmer tilbake til forkamrene. De lukkede atrioventrikulærklaffene motstår da blodtrykket slik at de ikke åpner seg til atriene, også fordi de blir holdt igjen av senestrengene og papillarmusklene. Jo større trykket er, desto fastere presses de mot hverandre.

Semilunarklaffene

Semilunarklaffene er annerledes enn atrioventrikulærklaffene. De er lokalisert der hvor lungearterien og aorta går ut fra henholdsvis høyre og venstre hovedkammer. Semilunar betyr halvmåneformet, og klaffene har sitt navn fordi de er formet som tre konkave, halvmånelignende 'lommer' som kan presses mot hverandre av blodtrykket og forhindre tilbakestrømming av blod fra disse karstammene til hovedkamrene.

Klaffesykdommer

Hjerteklaffene kan bli ødelagt av sykdom, spesielt visse infeksjonssykdommer, eller de kan forkalkes. Det er spesielt klaffene på venstre side, mitralklaffen og aortaklaffen, som er utsatt. Ved forkalking blir de tynne, myke klaffene stive, og de kan mer eller mindre vokse sammen, slik at de ikke kan åpnes og lukkes ordentlig.

Dersom klaffene ikke åpnes tilstrekkelig, medfører det at åpningen forsnevres, såkalt stenose, som hindrer den normale blodstrømmen gjennom åpningene. Dersom klaffene ikke lukkes helt, vil dette medføre lekkasje tilbake, såkalt insuffisiens. Både stenose og insuffisiens kan utgjøre så store belastninger for hjertefunksjonen at klaffene må skiftes ut med kunstige hjerteklaffer.

Kunstig hjerteklaff

Kunstige hjerteklaffer består gjerne av en syntetisk klaff i metallinnfatning. De syke klaffene blir fjernet ved en operasjon, og en kunstig klaff blir sydd inn i stedet. Under slike inngrep blir hjertets og lungenes funksjoner midlertidig erstattet med en hjerte-lungemaskin. Slike operative inngrep er krevende, men resultatene er gode.

Pasienter med kunstig hjerteklaff må ha livslang behandling med blodfortynnende midler (se antikoagulasjonsbehandling) for å hindre blodproppdannelse på den kunstige klaffen.

Les mer i Store norske leksikon

hjertet

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Torakal anatomi

Per Holck

Professor emeritus, dr. med., Universitetet i Oslo