hyperhidrose

Svettesekresjonen reguleres av det autonome nervesystemet og er sentral i reguleringen av kroppstemperaturen. Når temperaturen i omgivelsene stiger eller man er fysisk aktiv, svetter man mer.

Årsaken til primær hyperhidrose er ikke klarlagt. Mye tyder på at problemet er for høy aktivitet i den sympatiske delen av det autonome nervesystemet, at det altså er reguleringen av svetten som er unormal, men at svettekjertlene i seg selv er normale i funksjon og antall.

Diagnosen stilles klinisk ved funn av betydelig økt svette i begge armhuler, i begge håndflater eller i begge fotsåler eller i ansiktet. Svetten må være så sterk at den forstyrrer vanlig aktivitet og reduserer livskvaliteten. Svette-episodene må opptre minst én gang i uken og tilstanden må ha vart i mer enn seks måneder.

Lokalbehandling med aluminiumklorid kan ha en viss effekt og kan prøves først. Dette finnes som deodoranter på apoteket. Et sterkere preparat med aluminiumklorid kan forskrives på resept. I lettere tilfeller kan disse preparatene være tilstrekkelig.

Botulinumtoksin (Botox) brukes i behandlingen av primær hyperhidrose, spesielt i håndflater og armhuler. Behandlingen skjer ved at det settes tallrike små injeksjoner i huden med botulinumtoksin i hudområdene med økt svetting. Dette er meget effektivt. Problemet er at effekten avtar etter 3–6 måneder og må da eventuelt gjentas. Injeksjonene kan oppleves smertefulle, men dette kan som oftest løses ved lokal- eller ledningsanestesi. Botulinumtoksin er et kostbart medikament. Ved hyperhidrose i håndflatene er det mulig å få dekket medikamentkostnaden av NAV.

Iontoforese er en metode som kan forsøkes ved hyperhidrose i fotsåler og håndflater. Behandlingen skjer ved at hender, eventuelt føtter, plasseres i et vannfylt kar hvor det er en svak elektrisk strøm. Etter noen behandlinger vil svetten avta. Mange har god effekt av denne behandlingen, men problemet er at den må gjennomføres 1–3 ganger i uken. Derfor må man ha et eget apparat, slik at behandlingen kan gjøres hjemme.

Kirurgisk behandling kan være aktuelt ved hyperhidrose i armhulene. Dette er mest aktuelt hvis lokalbehandling eller injeksjoner med botulinumtoksin ikke har gitt tilfredsstillende effekt. Tidligere var det vanlig å fjerne en stor del av underhuden i armhulene kirurgisk. I de fleste tilfeller løste dette svetteproblemet, men medførte ofte problematiske arrdannelser. Nå brukes andre metoder som fettsuging eller ulike laserteknikker, som medfører mindre arrdannelser.

Nerveblokade kan effektivt stoppe svetteproduksjonen i et hudområde. Dette har vært en del brukt i de vanskeligste tilfeller av hyperhidrose i håndflater. Kirurgen bruker kikkhullskirurgi og går inn i øvre del av brysthulen, finner nerven som regulerer svetten i håndflatene, og kutter denne. Dette er meget effektivt for svetten i hendene. Problemet er at hendene kan bli for tørre. Dessuten er det en vanlig bivirkning at man kan få plagsom, økt svette et helt annet sted, for eksempel på ryggen eller magen. På grunn av disse problemene er denne behandlingen lite brukt i dag.

Systemisk behandling kan være aktuelt der andre alternativer ikke har gitt tilfredsstillende resultater.

Svettingen ved primær hyperhidrose har en tendens til å avta noe med alderen.

Vedvarende økt generalisert svetting krever en vurdering og utredning for å finne en mulig underliggende årsak. Spesielt viktig er det å utelukke infeksjoner, stoffskiftesykdommer og kreft. Psykiske tilstander kan være årsaken. Generalisert hyperhidrose kan være en bivirkning av visse medikamenter og kan også oppstå ved misbruk av medikamenter, narkotika eller alkohol. I noen tilfeller kan årsaken ikke påvises.

Hvis behandling er nødvending, må denne være systemisk. En gruppe legemidler som kalles antikolinergika hemmer deler av det autoimmune nervesystemet og vil redusere svetten. Problemet er at flere andre funksjoner også reguleres av det samme systemet, for eksempel spyttsekresjonen og fordøyelsen. Utfordringen har vært å finne frem til medikamenter i denne gruppen som har mer effekt på svetteproduksjonen enn på andre funksjoner som styres av det kolinerge nervesystem. Oksybutynin er et medikament i denne gruppen som nå brukes i behandlingen av hyperhidrose.

Vanlige bivirkninger er munntørrhet, synsproblemer og mage- og urinveisplager. Mange synes at nytten av redusert svette oppveier ulempen av bivirkningene.