Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Luftveisepitel
Luftveienes overflate inn mot luften er dekket av ulike type celler. I luftrøret og i de store bronkiene er det først og fremst flimmerceller, klubbeceller, noen basalceller, samt en og annen nevroendokrin celle. I bronkiolene til alveolene er det også begerceller. I alveolene dominerer pneumocytt type I og II.
Luftveisepitel
Av /Biorender.com.
Epitel i luftveiene
Vevet i en bronkiole sett med skanningelektronmikroskop. Epitelet består av celler med flimmerhår (rosa) og klubbeceller uten flimmerhår (grønne) som blant annet utskiller slim (brunt).
Av /NTB.

Klubbeceller er en type celler mellom flimmerepitelet i lungenes bronkioler. Klubbecellene øker i antall mot bronkiole-endene.

Faktaboks

Også kjent som

Clara-celler, kølleceller

Klubbecellene har selv ikke flimmerhår (cilier), men har korte mikrovilli på overflaten som buler inn mot bronkiolens indre overflate (lumen). Cellene produserer et surfaktant-lignende sekret som bidrar til å holde bronkiolene åpne under respirasjonen, og forhindre at bronkialveggene kleber mot hverandre i sluttfasen av en utånding.

Klubbecellene skiller også ut et bakteriedrepende enzym (lysozym). Det slimløsende sekretet kan holde selv de minste, terminale bronkiolene åpne.

Historie

Cellene ble tidligere kalt Clara-celler etter den østerrikske anatomen Max Clara (1899–1966), som beskrev disse cellene i 1937. På grunn av hans tilknytning til nazipartiet og hans eksperimenter på fanger, har man i de senere år gått over til alternative navn på cellene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg