Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Morkakesvikt er en tilstand der fosteret vokser mindre enn normalt, og der det i ekstreme tilfeller også får for lav oksygentilførsel.

Faktaboks

Også kjent som

placentasvikt

Et foster får sin ernæring og «puster» – veksler ut oksygen og karbondioksid – gjennom morkaken. Normal fosterutvikling er helt avhengig av at morkaken fungerer som den skal. Hvis et foster ikke når sin optimale, genetisk bestemte vekt, skyldes det som regel forhold ved morkaken. Det kan også ha andre årsaker som misdannelser, infeksjoner eller genetiske avvik.

Morkakesvikt er ofte forbundet med alvorlig preeklampsi.

Bakgrunn

Det befruktede egget når livmorslimhinnen en uke etter befruktningen, og graver seg ned i det øverste laget av slimhinnen. Tre uker etter befruktningen er det dannet totter (villi) rundt hele embryoet, og disse får ernæring fra livmorslimhinnen. Fordi det ikke er noen direkte blodforsyning til embryoet på denne tiden, er oksygennivået forholdsvis lavt. Det lave oksygennivået kan tjene til å beskytte cellene fra reaktive oksygenforbindelser, som kunne være skadelige mens organene dannes.

Celler fra disse tottene (syncytiotrofoblasten) – som senere skal bli til morkaken – begynner å vokse ned i livmorslimhinnen, ned mot muskelveggen i livmoren. De vokser inn i blodårene (spiralarteriene) i livmoren en stykke ned i muskellaget og destruerer glatt muskulatur i åreveggen, slik at disse blodårene mister evnen til å trekke seg sammen. I de første ukene plugger de igjen blodårene, slik at bare forholdsvis små mengder blod kan sive gjennom, og oksygennivået er fortsatt forholdsvis lavt.

Samtidig har hormoner fra morkaken gjort at blodårene som forsyner livmorslimhinnen, er utvidet. Dette gjør at blodet kan strømme til morkaken under lavt trykk. Etter hvert blir pluggene i årene borte, blodstrømmen øker, og ved omtrent 10 ukers svangerskap er sirkulasjonen i morkaken etablert, og oksygennivået øker. De utvidete blodårene i livmoren, som ikke har evnen til å trekke seg sammen, gjør at tottene i morkaken bades i en strøm av morens blod. Denne strømmen pulserer ikke kraftig, noe som ellers kunne ha ført til skade på de tynne tottene.

De tottene som opprinnelig var dannet på den siden av embryoet som vender inn mot livmorhulen, blir tilbakedannet og smelter sammen med fosterhinnene.

Etter hvert som embryoet utvikler seg og blir til et foster, dannes det blodårer, hjerte og et blodomløp der det går to arterier gjennom navlesnoren og forgrener seg ut i tottene i morkaken. I tottene er det bare ett cellelag i blodårene og ett cellelag i veggen av tottene som skiller fosterets og morens blod, og som utvekslingen av næringsstoffer, oksygen og karbondioksid går gjennom. Oksygenrikt blod med næringsstoffer renner gjennom én vene tilbake gjennom navlesnoren til fosteret.

Årsaker til svikt

Hvis de cellene i morkaken som skal vokse inn i livmorslimhinnen (syncytiotrofoblasten), ikke vokser tilstrekkelig, og ikke omdanner spiralarteriene tilstrekkelig, svikter blodtilførselen fra moren til morkaken. Dermed får ikke morkaken nok ernæring, den vokser ikke slik den skulle, og det blir færre totter som næringsutvekslingen kan gå over. Den dårlige blodtilførselen kan føre til infarkter i morkaken, der større eller mindre deler blir satt helt ut av funksjon.

Hva som gjør at syncytiotrofoblasten ikke vokser som den skal, er stort sett ukjent. Det er holdepunkter for at det kan være at cellene ikke har fått nok næring fra livmorslimhinnen de første dagene i svangerskapet, det kan være økt nedbryting av cellene, og det kan være at cellene ikke samhandler med cellene i livmorslimhinnen slik de burde.

Behandling

Tilstanden kan ikke behandles. Hvis svikten er så alvorlig at fosterets liv er truet, er forløsning eneste mulighet. Da må risikoen ved for tidlig fødsel veies mot risikoen ved at fosteret forblir i livmoren.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg