Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Nikotinavhengighet er en tilstand kjennetegnet av avhengighet av nikotin. Nikotin er et stoff man finner i tobakksplanten som tradisjonelt har blitt brukt til å fremstille sigaretter og sigarer. Det etter hvert brede mangfoldet av produkter på nikotinmarkedet har satt i gang en ny interesse for nikotins avhengighetsskapende potensial.

Faktaboks

Uttale
nikotˈinavhengighet

Nikotin spiller antagelig en mindre rolle i utviklingen av de fleste røykerelaterte sykdommer, men er avgjørende for utvikling av avhengighetspreget bruk av tobakk. Nyere forskning indikerer imidlertid at effekten av nikotin alene er ikke tilstrekkelig for å forklare tobakksavhengighet.

I tillegg til at det er individuelle, blant annet genetiske forskjeller i risiko for avhengighet, ser avhengighetspotensialet også ut til å variere med inntaksmetoden for nikotin. Nikotinopptak fra tobakksrøyk i en glødende sigarett gir størst risiko for avhengighet. Det har å gjøre med et raskere opptak av nikotin til blodbanen og den påfølgende velbehagsfølelsen fra dopaminutskillelsen. Nikotinopptaket fra produkter for oral bruk (snus, skrå, tobakksfrie nikotinposer og så videre) skjer langsommere, og selv om nikotin i blodet kan nå samme nivåer som ved røyking, ser avhengighetspotensialet ut til å være lavere.

Inhalering av nikotinholdig damp fra tobakksfrie produkter som for eksempel e-sigaretter ser også ut til å være mindre avhengighetsskapende enn tobakksigaretter. Når tobakken forbrennes utvikles også andre stoffer som antas å øke potensialet for avhengighet. Røyking reduserer f.eks. nivået av monoaminoksidase (MAO) – et enzym som bryter ned dopamin. MAO-hemmingen skyldes ikke nikotinet, men andre uidentifiserte stoffer i tobakksrøyken. Acetaldehyd, som også oppstår under forbrenning av tobakk, øker også nikotinets avhengighetspotensiale.

I nikotinholdige legemidler (plaster, tyggegummi, inhalator) som anbefales i røykeavvenning, er nivåene av nikotin vanligvis så lave at det sjelden oppstår avhengighet hos personer uten forutgående bruk av tobakk. Hos røykere kan overgang til nikotinholdige legemidler forlenge perioden med nikotinavhengighet.

Nivået av nikotin i blodet halveres hver annen time, og gjentatt bruk er nødvendig for å opprettholde effekten hos brukeren. Konsumenten kan selv regulere sitt nikotinnivå gjennom valg av nikotininnhold i produktet, bruksintensitet og bruksmåte. Myndighetene i flere land deriblant USA og New Zealand, har planer om å fase ned nikotininnhold i sigaretter til såkalt ‘ikke-avhengig dose’. En uheldig konsekvens kan være at brukeren da vil kompensere den lavere nikotininnhold ved å røyke flere sigaretter, ta dypere og flere drag pr sigarett, og dermed få høyere eksponering for de mange andre skadelige stoffene som oppstår i forbrenningsfasen. I sigarettrøyk er det identifisert cirka 7000 stoffer hvorav cirka 70 er mulig kreftfremkallende.

Abstinens

Ved fravær av nikotintilførsel hos regelmessige brukere kan man se tegn på abstinens. Symptomene på nikotinabstinens er nikotinsug, humørforandringer, irritabilitet, uro, konsentrasjonsvansker, nedstemthet, sultfølelse, søvnløshet etc.

Utbredelse

Hvor stor andel av røykerne som kan regnes som nikotinavhengige vil være betinget av hvilken definisjon av avhengighet man bruker. Hvis avhengighet defineres som regelmessig bruk (daglig) av et nikotinprodukt til tross subjektiv erkjennelse om dets skadepotensial og til tross for ønske om å slutte (tvangsmessig bruk), så vil rundt 15 prosent av røykerne kunne karakteriseres som avhengige. Drøyt halvparten av røykerne bruker sigaretter kun av og til (kontekstuelt betinget bruk), og i den resterende halvparten som røyker daglig er det cirka 1/3 som på en indeks for slutteinteresse kommer i kategorien ‘fortsetter mot eget ønske’. En atskillig høyere andel av røykerne oppgir at de angrer på at de begynte og at de ser seg selv som røykfrie fem år fram i tid.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg