psykofarmaka

Antipsykotika benyttes hovedsakelig i behandling av psykoser. De eldre preparatene kalles førstegenerasjons-antipsykotika, mens de nye antipsykotiske legemidlene kalles annengenerasjons-antipsykotika. Nevroleptika er en eldre betegnelse på antipsykotika.

Antidepressiver er legemidler mot depresjoner. Moderne antidepressiver har mindre bivirkninger enn eldre typer. Flere av disse moderne medikamentene brukes også mot andre psykiske lidelser, spesielt ulike angst- og tvangslidelser. Fordi medikamentene kan brukes ved ulike lidelser, bruker man ofte betegnelser som beskriver de nye medikamentenes virkningsprofil i synapsen, som for eksempel selektive serotonin-reopptakshemmere (SSRI) eller serotonin-noradrenalin-reopptakshemmere (SNRI).

Angstdempende midler (anxiolytika) er egentlig legemidler som demper angst, ordet har ofte blitt brukt om benzodiazepiner, en legemiddelgruppe som tidligere ble brukt i angstbehandling. I dag behandles angstlidelser som regel med antidepressiver og hovedsakelig SSRI, samt SNRI. Benzodiazepiner brukes bare unntaksvis ved forbigående angstepisoder eller i påvente av at annen farmakologisk behandling begynner å virke.

Hypnotika og sedativa er søvnfremmende eller dempende (sederende) legemidler. Flere forskjellige legemidler har slik effekt, men mange av dem er avhengighetsskapende eller har bivirkninger som gjør at de ikke bør brukes over lengre tid. Benzodiasepiner, Z-hypnotika, enkelte antipsykotika (som kvetiapin) og antidepressiver er eksempler på dette. Behandling med melatonin kan være et alternativ.

Sentralstimulerende midler er medikamenter som øker våkenhetsgraden og i dag brukes i behandling av oppmerksomhetsforstyrrelser (ADHD).

I psykiatrisk behandling brukes også stemningsstabiliserende medikamenter som litium og legemidler som i utgangspunktet var utviklet for andre sykdommer, for eksempel antiepileptika.