Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Politisk system

Sovjetunionens historie

Sovjetunionens politiske system

Unionen av Sosialistiske Sovjetrepublikker (USSR) ble opprettet 30. desember 1922 som en sammenslutning av fire stater som alle hadde bolsjevikisk styre: Russland (RSFSR), Ukraina, Belarus og Den transkaukasiske føderasjonsrepublikken. Landets første grunnlov ble vedtatt i januar 1924.

Sovjetunionens historie

Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP)

Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) var det statsbærende partiet i Sovjetunionen. Partiet ble oppløst i 1991, i forbindelse med oppløsningen av Sovjetunionen.

Sovjetunionens historie

Det øverste sovjet

Det øverste sovjet var Sovjetunionens lovgivende forsamling fram til unionens oppløsning i 1991. Det øverste sovjet besto av to kamre, unionssovjetet og nasjonalitetssovjetet.

Sovjetunionens historie

politbyrå

Politbyrå er en utbredt betegnelse på et kommunistpartis øverste organ og i kommunistiske ettpartistater landets egentlige politiske myndighet.

Sovjetunionens historie

Sovnarkom

Sovnarkom var Sovjetunionens regjering fra revolusjonen i 1917 til 1946.

Sovjetunionens historie

NKVD

NKVD var innenriksdepartementet i Sovjetunionen fra 1917 til 1946.

Sovjetunionens historie

Komintern

Komintern, forkortelse for Den kommunistiske internasjonale, var en internasjonal sammenslutning av kommunistiske og sosialistiske partier som var i virksomhet fra 1919 til 1943.

Sovjetunionens historie

sovjet

Et sovjet er på russisk et representativt råd, som i hovedsak forbindes med rådene av arbeiderdeputerte i Sovjetunionen.

Sovjetunionens historie

folkekommissær

Folkekommissær var et regjeringsmedlem i Sovjetunionen og de enkelte sovjetrepublikkene i perioden 1917–1946. Stillingen tilsvarte minister.

Sovjetunionens historie

Zjenotdel

Zjenotdel var det sovjetiske kommunistpartiets kvinneavdeling. Avdelingen eksisterte i perioden 1919–1930 og spilte en helt sentral rolle i arbeidet med å utforme Sovjetunionens kvinnepolitikk etter den russiske revolusjonen.

Statsledere

Sovjetunionens historie

Vladimir Lenin

Vladimir Lenin var en russisk revolusjonær politiker og marxistisk teoretiker. Han var Sovjetunionens regjeringssjef fra oktoberrevolusjonen i 1917 til sin død i 1924.

Sovjetunionens historie

Josef Stalin

Josef Stalin var en georgisk revolusjonær og sovjetisk politiker, stats- og partileder. Fra midten av 1920-årene var han den fremste leder av Sovjetunionen, og fra slutten av 1930-årene hadde han i praksis diktatorisk makt.

Sovjetunionens historie

Nikita Khrusjtsjov

Nikita Khrusjtsjov var en sovjetisk politiker. Han var leder for Sovjetunionen fra rundt 1956 til 1964.

Sovjetunionens historie

Leonid Brezjnev

Leonid Brezjnev var en sovjetisk stats- og partileder. Brezjnev var generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP), og dermed Sovjetunionens øverste politiske leder, fra 1964 til sin død i 1982.

Sovjetunionens historie

Jurij Andropov

Jurij Andropov var en sovjetisk politiker som var KGB-sjef fra 1967 til 1982 og statsoverhode i Sovjetunionen fra 1983 til han døde i 1984.

Sovjetunionens historie

Konstantin Tsjernenko

Konstantin Tsjernenko var en sovjetisk politiker. Han etterfulgte Jurij Andropov som generalsekretær (partisjef) i februar 1984 og var Sovjetunionens president fra april 1984 til han døde i mars 1985.

Sovjetunionens historie

Mikhail Gorbatsjov

Mikhail Gorbatsjov var Sovjetunionens siste statsleder. Han var generalsekretær i det sovjetiske kommunistpartiet fra 1985 til 1990, og Sovjetunionens første og eneste president fra 1990 til 1991.

Ideologi

Ideologier

kommunisme

Kommunisme brukes til å beskrive både en politisk ideologi som springer ut av en sosialistisk tradisjon, og den politiske praksisen under regimer som er blitt betegnet som kommunistiske, slik som i Sovjetunionen, Nord-Korea og på Cuba. Det finnes ingen enhetlig kommunistisk ideologi.

Ideologier

sosialisme

Sosialisme er en betegnelse på et knippe politiske teorier og ideologier som går ut på at økonomisk ulikhet bør bekjempes, og at målet for samfunnsutviklingen bør være etableringen av et klasseløst eller egalitært fellesskap.

Marxistisk filosofi

proletariatets diktatur

Proletariatets diktatur er en revolusjonær styreform som ifølge marxistisk-leninistisk teori må prege et samfunn i overgangsperioden fra det kapitalistiske til det kommunistiske samfunnet.

Politiske styreformer

demokratisk sentralisme

Demokratisk sentralisme er et førende prinsipp i oppbyggingen av, og arbeidsmåten i de fleste kommunistiske partier. Prinsippet betyr at kommunistiske partier skal være organisert som hierarkier, der underliggende organisasjonsledd bidrar til å velge lederne på nivået over, mens medlemmene forventes å være lojale overfor de samme lederne.

Marxistisk filosofi

marxisme-leninisme

Marxisme-leninisme er en revolusjonær fortolkning av kommunismen. Betegnelsen har blitt benyttet av kommunistiske partier og stater, syndikalistiske fagforeninger, aktivistiske bevegelser og også væpnede motstandsgrupper.

Sovjetunionens historie

stalinisme

Stalinisme er et begrep som blir brukt om tida da Josef Stalin var Sovjetunionens leder (1928–1953). Ordet viser vanligvis til en kombinasjon av dominerende politiske ideer og en spesifikk politisk og sosial praksis som var karakteristisk for denne perioden.

Marxistisk filosofi

trotskisme

Trotskisme er en kommunistisk politisk retning og marxistisk-leninistisk doktrine som har sitt utgangspunkt i Lev Trotskijs ideer og politiske virke.

Statlig terror og overvåkning

Sovjetunionens historie

Den store terroren

Den store terroren er navnet på den store bølgen av statlig initiert terror som rammet Sovjetunionens befolkning i årene 1937–1938. Terroren innebar tvangsarbeid, tortur og henrettelser, og ble igangsatt av Sovjetunionens statsleder Josef Stalin.

Sovjetunionens historie

Moskvaprosessene

Moskvaprosessene var tre store, offentlige rettssaker i Sovjetunionen mot tidligere ledende medlemmer av det kommunistiske partiet i årene 1936–1938. Hensikten med Moskvaprosessene var å bli kvitt alle potensielle utfordrere til Josef Stalin.

Sovjetunionens historie

Mordet på Kirov

Politikeren Sergej Mironovitsj Kirov ble drept av et skudd i bakhodet 1. desember 1934. Attentatet utløste Josef Stalins terror mot sitt eget parti, Moskvaprosessene, og forfølgelsene av hundretusener sovjetborgere (den store terroren).

Sovjetunionens historie

Gulag

Gulag var tvangsarbeidsleire og straffekolonier i Sovjetunionen fra 1920-årene til noen år etter Josef Stalins død i 1953.

Sovjetunionens historie

Tsjeka

Tsjeka var sovjetstatens politiske politiorgan i perioden desember 1917 til februar 1922. Forløper for blant annet NKVD og KGB.

Sovjetunionens historie

KGB

KGB var i årene 1954–1991 en sovjetisk regjeringskomité med ansvar for blant annet indre sikkerhet, grensevakter, spionasje og kontraspionasje. KGB var verdens største politi- og etterretningsorganisasjon.

Økonomi

Sovjetunionens historie

Sovjetunionens økonomiske system

Sovjetunionens økonomiske system bygde på marxismen, noe som blant annet innebar at privat eiendomsrett til produksjonsmidler var opphevet. Planøkonomi med femårsplaner fungerte som en ramme og retningsgiver for den økonomiske utviklingen.

Økonomisk politikk

planøkonomi

Planøkonomi er et samfunnsøkonomisk system der det offentlige utøver kontroll over varer, tjenester og produksjonsmidler i en stat.

Sovjetunionens historie

NEP

NEP er en betegnelse på den økonomiske og samfunnsmessige politikken som Sovjetunionens regjering førte i perioden 1921–1928.

Sovjetunionens historie

femårsplan

Femårsplan er et statlig planleggingssystem som for et tidsrom på fem år fastlegger alle vesentlige data for utviklingen av næringslivet. Dette planleggingssystemet forutsetter at næringslivet er fullstendig statsdirigert.

Sovjetunionens historie

kollektivbruk

Kollektivbruk er en driftsform for jordbruk der et antall bønder har bruksrett til jorden og dyrker den i fellesskap. Kollektivbruk var en av organisasjonsformene for landbruksproduksjonen i det tidligere Sovjetunionen og i flere østeuropeiske land.

Sovjetunionens historie

Gosplan

Gosplan var sovjetregjeringens sentrale økonomiske planorgan. Gosplan hadde ansvaret for planlegging av økonomi og næringsliv i Sovjetunionen.

Sovjetunionens historie

sovkhoz

Sovkhoz er et sovjet-russisk statsbruk og en av organisasjonsformene for landbruket i Sovjetunionen.

Forsvar

Sovjetunionens historie

Sovjetunionens hær

Sovjetunionens hær var den landbaserte delen av Sovjetunionens væpnede styrker.

Sovjetunionens historie

Røde armé

Den røde armé var den sovjetiske hæren som ble dannet av bolsjevikene etter den russiske revolusjon i 1917. I 1946 ble navnet endret til Sovjetunionens hær.

Andre verdenskrig

Østfronten

Østfronten var krigskueplassen eller fronten for krigen som ble kjempet mellom Tyskland og Sovjetunionen under andre verdenskrig.

Samfunn og kultur

Sovjetunionens historie

Sovjetunionens kultur

Sovjetunionens kultur var kulturen i Sovjetunionen, en sosialistisk forbundsrepublikk i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.

Russland og Sovjetunionens litteratur 1900-1990

tøværsperioden

Tøværsperioden (russisk ottepel) er en betegnelse for en tiårsperiode i Sovjetunionen fra Josef Stalins død i 1953, da kulturlivet var mindre strengt regulert.

Russland og Sovjetunionens litteratur 1900-1990

sosialistisk realisme

Sosialistisk realisme var den ideologisk baserte og offisielt påbudte skrivemåten i sovjetlitteraturen.

Arkitekturhistorie

stalinistisk arkitektur

Stalinistisk arkitektur er en arkitektur som er typisk for sosialrealisme.

Reformperioden

Sovjetunionens historie

glasnost

«Glasnost», som kan oversettes med «offentliggjøring», var et slagord under reformperioden i Sovjetunionen under Mikhail Gorbatsjov (1985–1990). Det var rettet mot hemmeligholdelsen og mangelen på pålitelig informasjon i sovjetsamfunnet.

Sovjetunionens historie

perestrojka

Perestrojka, som kan oversettes med «omstrukturering», var et slagord og og politisk program under reformperioden i Sovjetunionen under Mikhail Gorbatsjov (1985–1990). Bakgrunnen for Gorbatsjovs reformer var en stagnerende økonomi.

Sovjetunionens historie

folkefront

Folkefront er en betegnelse for organisasjoner som ble danna for politiske formål i de ulike sovjetrepublikkene mot slutten av 1980-åra.

Historie

Sovjetunionens historie

Sovjetunionens historie

Sovjetunionen var en forbundsrepublikk som eksisterte mellom 1922 og 1991, og som dekket den nordlige delen av Asia og den østligste delen av Europa. Sovjetunionen var verdens største stat og dekket omtrent 1/6 av Jordens samlede landoverflate. Ved oppløsningen besto Sovjetunionen av 15 sovjetrepublikker, blant disse Russland.

Sovjetunionens historie

Den russiske revolusjon

Den russiske revolusjon var en revolusjon i 1917, som først avskaffet det russiske keiserriket og deretter brakte bolsjevikpartiet (det senere kommunistpartiet) til makten i Russland.

Sovjetunionens historie

oktoberrevolusjonen

Oktoberrevolusjonen var den sosialistiske delen av den russiske revolusjon. Oktoberrevolusjonen begynte som en væpnet oppstand i Petrograd (nå St. Petersburg) 7. november 1917 av bolsjevikene mot den provisoriske regjeringen til Aleksandr Kerenskij.

Sovjetunionens historie

Den russiske borgerkrigen

Den russiske borgerkrigen var en krig som raste mellom ulike deler av befolkningen i det tidligere russiske imperiet fra 1918 til 1922. Krigen fulgte Den russiske revolusjon i 1917. Hovedmotstanderne var 'de røde' og 'de hvite'.

Sovjetunionens historie

bolsjeviker

Bolsjeviker er en betegnelse på den radikale fløyen innenfor Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti (RSDRP) i Sovjetunionen. Bolsjevikene var ledet av Vladimir Lenin og kalte seg senere for kommunister.