Calabria er en region i sørlige Italia. Den ligger på en halvøy helt i sør på den italienske halvøy («tåen» på den italienske «støvel») og omfatter provinsene Catanzaro, Cosenza og Reggio di Calabria. Hovedstaden er Catanzaro og største by er Reggio di Calabria. Regionen har et areal på 15 080 kvadratkilometer og har 1 915 516 innbyggere (2020).
Natur
Mesteparten av regionen domineres av fjell, vesentlig oppbygd av gneis og granitt. Høyest når Monte Pollino helt i nord (2267 meter over havet). Lenger sør ligger massivet La Sila (1928 meter over havet), mens Appennino Calabro strekker seg helt til sørspissen av Calabria, hvor Aspromonte-massivet når 1955 meter over havet. De eneste større lavlandsområdene finnes langs Crati-elven og i distriktet Marchesato nær byen Crotone. Langs kysten ligger et smalt sletteland.
Næringsliv
Calabria tilhører det mer fattigslige Italia med høy arbeidsløshet og stor utflytting. I senere år er regionen tilført statlige midler, særlig rettet mot jordbruket, og utflyttingen har avtatt noe. Det dyrkes oliven, sitrusfrukter, fikener og vin i fjellskråningene, og det drives saue- og geiteavl. Kystslettene var tidligere sumpige, og er mindre intensivt utnyttet. Vannkraften i La Sila ble bygd ut i 1920- og 1930-årene. Industrien er lite utviklet; viktigst er den kjemiske industri i Crotone på østkysten og næringsmiddelindustrien. Turisme er under utvikling.
Historie
Greske kolonister var bosatt langs kysten på 700-tallet fvt. Det ble erobret av romerne på 200-tallet fvt. Området var del av kongeriket Sicilia, og senere Napoli. Det ble erobret av Giuseppe Garibaldi i 1860.
Etter andre verdenskrig har det vært liten tilgang på arbeidsplasser til dem som er blitt ledige innen jordbruket, og regionen har hatt stor utvandring til andre deler av Italia. Utviklingen har vært hemmet av blant annet en føydal eiendomsstruktur, den calabriske mafia ('ndrangheta) og hyppige jordskjelv.