Merinosau er en husdyrrase av sau. Merinorasen har en lang historie og mange lokale varianter. Merinosauene er relativt små dyr med tett ull av svært fin kvalitet, som kalles merinoull. Den årlige produksjonen av ull i verden er om lag tre milliarder kilo, og merino utgjør halvparten av dette.
Produksjonen av merino kjennetegnes ved at ull er hovedproduktet, selv om også kjøttet utnyttes. Australia er verdens største produsent av merino, som også produseres på New Zealand, i Sør-Afrika og Sør-Amerika. Rasen stammer fra Spania.
Over halvparten av verdens sauer er ren merino eller krysninger av merino. Størst er rasen i Australia og New Zealand. Det drives også avl av merinosau i Norge.
Australsk merino
Australia ble kolonisert av britene på slutten av 1700-tallet. Det var mangel på ull i Storbritannia, ikke minst i den engelske marinen, og sauer ble derfor tidlig introdusert i den nye kolonien. En av de som er kjent for å ha brakt de første sauene til landet er John MacArthur (1767–1834). Det var hans kone Elizabeth som utviklet flokken, men MacArthur regnes likevel som «far» til den australske merinoindustrien. I 1810 hadde Australia 33 818 sauer. Det var først noen tiår senere at industrien vokste raskt, ikke minst takket være Eliza Furlongs (1784–1859) innsats. I 1830 var det nesten to millioner sauer i Australia, og i 2011 var det 150 millioner.
Den australske merinosauen er et resultat av flere århundre med avl, og dagens dyr er svært annerledes enn de første som kom til landet.
Ull har vært svært viktig for Australias økonomi. Den uvaskede ullen eksporteres først og fremst til Kina for videre behandling der. Den australske merinosauen er i dag et stort dyr med spesielt stort skinn. Dette medfører at det produseres mye ull, men også at skinnet ligger i folder, noe som gir problemer med angrep av fluelarver. Over 60 000 australske bønder arbeider med ullproduksjon, og mange har flokker på over 1000 dyr. Den harde avlen på ull har medført at dyrene ikke har gode foreldreegenskaper, og får senere og færre lam enn dyr som inngår i kjøttproduksjon. Søyene beholdes så lenge de har fin ull. Kjøttet eksporteres hovedsakelig til Midtøsten.
Mulesing
Mulesing er et dyrevelferdsproblem for merinosau i Australia. Mulesing er en behandling der det skjæres bort hudfolder bak ved lammenes endetarm, for å unngå at insektslarver klekkes ut her og spiser seg inn i dyrene. Dette har i lengre tid foregått uten bedøvelse, og har ført til massive protester blant dyrevelferdsgrupper og forbrukere. For å få bukt med problemet må australske merinosauer avles tilbake til slik de opprinnelig var, uten hudfolder. I mellomtiden brukes bedøvelse, frysemetoder, spyling med vann og andre metoder for å unngå å utsette dyret for lidelsen det er å bli spist opp innenfra. Det er utviklet flere merkeordninger for å forsikre forbrukerne om at australsk ull ikke kommer fra gårder som praktiserer mulesing, eller garantere at ullen ikke er australsk merino.
Historie
Merinoullproduksjon er, som annen ullproduksjon, svært gammel. Australias ullorganisasjon AWI trekker sin historie tilbake til Babylonia, der de først startet med å skille mellom de sauene som ga mest kjøtt og melk, fra de som først og fremst ga ull. I romertiden startet en selektiv avl for å få frem mer ull, et arbeid som fortsatte gjennom middelalderen i Europa og opp mot vår tid.
At merino stammer fra Den iberiske halvøya, er det lite diskusjon om. Derimot er det flere teorier om hvordan den kom dit. En er at den kom fra Marokko allerede på 1100-tallet, og at disse ble gjenstand for selektiv avl i det sørvestlige Spania på 1100- og 1200-tallet. En alternativ teori er at rasen har blitt utviklet i Spania over lang tid og gjennom krysninger mellom lokale landraser og importerte dyr. Italienske værer i romertiden, nordafrikanske værer i middelalderen og engelske værer fra finullraser på 1400-tallet bidro i utvikling av rasen. Uansett hvordan rasen ble til, er det ingen tvil om at den var viktig for den økonomiske utviklingen i Spania fra 1400- og 1500-tallet.
På slutten av 1500-tallet konkurrerte merinoull fra Spania med de finere engelske ullkvalitetene. Produksjonen av ull i England dekket etter hvert kun den lokale etterspørselen, og på 1500-tallet ble spansk merinoull en viktig eksportartikkel. Sauene beitet på de sørlige spanske slettene om vinteren, og på det nordlige høylandet om sommeren.
Før 1700-tallet var eksporten av merinosauer fra Spania strengt forbudt, men så startet en eksport av livdyr, og merino ble etablert i mange land; deriblant flere europeiske land, Sør-Afrika og USA. De tre merino-stammene som grunnla verdens merinoflokker er Royal Escurial-flokkene, Negretti og Paula. Gjennom eksport av disse og blanding med andre dyr har merino spredt seg til alle verdensdeler. Samtidig har det vært en betydelig nedgang i antall europeiske merinoraser, som nå anses å være truet. Revolusjons- og Napoleonskrigene (1792–1815) var ødeleggende for den spanske merinobransjen.