Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Versj. 23
Denne versjonen ble publisert av Stig Arild Pettersen 29. oktober 2021. Artikkelen endret 9 tegn fra forrige versjon.

Klimagassutslipp er utslipp til luft av klimagasser, det vil si gasser som påvirker atmosfærens evne til å holde på varmen (drivhuseffekten) og dermed klodens klima. Eksempler på slike gasser er karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O).

Atmosfæren har et naturlig innhold av CO2 og andre klimagasser som har variert betydelig gjennom Jordas historie. Menneskeskapte utslipp av betydning startet med den industrielle revolusjonen og har akselerert sterkt fra midten av 1900-tallet. Disse utslippene fører til klimaendringer.

Store deler av de klimagassene som er tilført atmosfæren på grunn av menneskelig aktivitet, kommer fra forbrenning av kull, olje og gass. Avskoging og andre arealendringer, samt industrielle utslipp, er andre kilder til utslipp av klimagasser. De samlede menneskeskapte klimagassutslippene er på om lag 50 milliarder tonn CO 2 -ekvivalenter per år (2016).

Det er store forskjeller på hvor store klimagassutslippene er i forskjellige land. Historisk sett har de industrialiserte landene i Europa og Nord-Amerika stått for hoveddelen av utslippene. Etter århundreskiftet har imidlertid utslippene vokst raskt i mange utviklingsland og nylig industrialiserte land, og Kina er i dag landet med høyest utslipp av klimagasser (om lag 12 milliarder tonn CO2-ekvivalenter i 2016). Utslipp per innbygger er likevel jevnt over høyere i industriland enn i utviklingsland (se figur).

For å begrense menneskeskapte klimaendringer har mange land etablert mål om å redusere sine utslipp av klimagasser. Parisavtalen fra 2015 pålegger alle land som har sluttet seg til avtalen å etablere et mål om reduserte klimagassutslipp hvert femte år.

Ifølge avtalen må det i andre halvdel av århundret oppnås balanse mellom utslipp og opptak av klimagasser. Det betyr at menneskeskapte klimagassutslipp må reduseres ned mot null, og at alle gjenværende utslipp må oppveies av at en tilsvarende mengde klimagasser fjernes fra atmosfæren.

De norske klimagassutslippene var på 51 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 1990. Ut over 2000-tallet økte de først til over 56 millioner tonn (2004) før de i senere år har begynt å falle. I 2019 var utslippene 50,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter, 2,3 prosent lavere enn i 1990. De største utslippskildene er olje- og gassutvinning, industri og veitrafikk.