En jordstengel er en underjordisk del av stengelen til en plante. Jordstengler finnes hos mange plantearter. Noen vokser mer eller mindre vannrett, slår rot og sender opp nye skudd, og for planter er dette en viktig måte å formere seg på. Hos andre arter fungerer jordstengelen hovedsakelig som lagringsorgan.
Til motsetning fra egentlige røtter har jordstengler stengelledd (internodier) og blader eller arr etter dem, i likhet med overjordiske stengeldeler. Skudd som sendes opp fra jordstengler kalles lysskudd.
Jordstengler som vegetativt formeringsorgan
Når jordstengler fungerer som vegetativt formeringsorgan kalles de også underjordsrenninger. De kan ligge grunt i jorden (0–15 centimeter), eller ned til 1,5 meter og dypere (som for eksempel hos myrsnelle). Underjordsrenninger har knopper dekket av skjellaktige blad (skjellblad) på leddknutene. Disse knoppene kan gi opphav til nye jordstengler eller skudd som skyter opp av jorden (lysskudd). På denne måten kan planten spre seg effektivt og danne store kolonier. For noen arter er denne måten å formere seg på langt viktigere enn formering med frø. Kveke er en slik art, og er et plagsomt ugress på grunn av jordstenglene. Den er vanskelig å fjerne fra et jordstykke da selv små biter av jordstengelen kan danne en ny plante. Flere andre ugress har underjordsrenninger, for eksempel åkersnelle, ugrasklokke og skvallerkål.
Jordstengler som lagringsorgan
Jordstengler som hovedsakelig fungerer som lagringsorgan er tykkere enn underjordsrenninger. Rotstokker, stengelknoller og "kaken" nederst på en løk er tre forskjellige former for jordstengler med denne funksjonen. Flere arter dyrkes for sine spiselige stengelknoller. Ugrasklokke, potet og åkersvinerot er noen eksempler på arter med stengelknoll.