På verdensbasis er rotvekster som søtpotet, jams og maniok svært viktige matplanter i tillegg til potet. Flere grønnsaker faller inn under betegnelsen rotvekster, som gulrot, rødbete, rotselleri, pastinakk, jordskokk, potet, kålrot, nepe og reddik. Rotvekstene gir ofte høy avling som kan lagres gjennom vinteren. Dette har ført til at rotvekstene var særlig verdifulle i land som Norge med en lang vinter. Under andre verdenskrig ble rotvekster dyrket i parker og hager i Oslo og andre byer i Norge. Dette for å overleve vanskelige tider.
Rotvekster kan også anvendes som fôr til husdyr. En slik bruk var vanligere for 50-100 år siden enn nå. Årsakene ligger i at rotvekstene krever mye arbeid. Til dette anvendes først og fremst kålrot, fôrbete og fôrnepe (turnips). Rotvekster har i moderne tid blitt erstattet med vitamintilsatser i kraftfôr og er mer næringsrikt grovfôr. Sorter som er foredlet for å brukes til fôr gir høy avling, men formen er ikke alltid like fin. Sorter brukt som mat er foredlet med tanke på form i tillegg til avling og andre kvalitetskriterier. Dette betyr oftest få siderøtter eller at mye av overflaten er slett og glatt.
Et tredje bruksområde for rotvekster er som råvare for næringsmiddelindustri. Her anvendes først og fremst sukkerbete til framstilling av sukker. Det er ingen slik produksjon i Norge, men i våre naboland som i Danmark og Sverige er dyrkingen av sukkerbete betydelig. Noe rødbete går til sylting, noe gulrot og kålrot til frysing og noe reddik til ferdigblanda salater. Hoveddelen av rotvekstene anvendes frisk eller kokt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.