Frø er frøplantenes formeringsorgan. Utviklingshistorisk sett er frøet frøemnet som er omdannet etter befruktningen. Frøet består av frøskall, groe og frøhvite.
frø
Frø. Til venstre: Rugfrø med sammenvokst frø- og fruktskall. − Til høyre: Pepperfrø med perisperm (opplagsnæring).
Frøets bestanddeler
Frøskallet
Frøskallet er videreutviklede frøemnehinner. Det er fast og beskytter mot ytre påvirkninger. Det starter frøets spiring ved å suge opp vann i spesielle cellelag som er bygd for denne funksjonen. Hos mange planter kan frøskallet være virksomt ved frøspredning ved at det har hår eller andre vedheng som letter spredningen.
Groen
Groen (kimen, embryo) stammer fra den befruktede eggcellen og er dannet ved gjentatte celledelinger. I utviklet tilstand har groen en liten rot, kimroten; en liten stengelspiss, kimstengelen; og ett (enfrøbladede) eller to (tofrøbladede) frøblad. Noen planter, som artene i erteblomstfamilien, mangler frøhvite. Groen fyller da hele rommet inne i frøskallet og har store, tykke kimblad som inneholder den nødvendige opplagsnæring for frøets spiring.
Frøhviten
Frøhviten er opplagsnæringen til frøet. Den er etter dannelsesmåten en endosperm, det vil si at den dannes i embryosekken ved gjentatte delinger av frøhvitekjernen, og opptar med kimen til sist alt rom innenfor frøskallet, idet den fortrenger den delen av frøemnekjernen som ligger mellom embryosekken og frøemnehinnene. I noen få tilfeller, for eksempel i nøkkerosefamilien, utvikles det også en perisperm, idet den delen av frøemnekjernen som er utenfor embryosekken, fylles med opplagsnæring.
Andre organer
Hos noen planter har frøet en frøkappe, arillus. Det er et kjøttfullt, ofte sterkt farget hylster som dekker frøet eller frukten mer eller mindre fullstendig. Frøkappen spiller en rolle ved frøspredningen, for eksempel som mat for fugler; hos barlind, spolebusk og muskatnøtt-treet er den meget vakkert utviklet.
Hos andre planter, blant annet blåveis, har frøet et oljerikt vedheng, elaiosom. Elaiosomet, men ikke frøet, blir spist av maur, som på den måten er med på å spre planten.
Annen bruk
I landbruket brukes frø og såfrø om frø av andre nyttevekster enn kornartene, for eksempel frø av gress og grønnsakvekster. På den annen side brukes frø til dels om settepoteter, frøpotet.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.