Laurbær er et opptil 18 meter høyt tre i laurbærfamilien og hører naturlig hjemme i middelhavsområdet. Blad og bær blir brukt som krydder, og av bærene presses laurbærolje.
Beskrivelse
Bladene er eviggrønne, fire til ti centimeter lange, blanke og glinsende på oversiden, matte på undersiden og med sterk aroma. Hann- og og hunnblomster er på ulike trær (særbu). Blomstene er gulaktige og sitter flere sammen i bladhjørnene. Frukten er et avlangt, blåsvart bær på størrelse med en ert og har ett frø.
Bruk
Treet hører hjemme i middelhavsområdet, men dyrkes som krydder- og prydtre i områder med tilsvarende klima. Treet benyttes også som innendørs prydplante. Tørkede laurbærblader er et mye brukt krydder i Europa og Nord-Amerika og anvendes i blant annet sauser, gryteretter og marinader, og det inngår i den franske krydderblandingen bouquet garni. I Skandinavia brukes laurbær i innlegning av sild og brisling. Bærene tørkes og brukes som krydder eller kokes og presses for å utvinne laurbærolje.
Av kvistene med påsittende blad bindes laurbærkranser. Slike kranser er i gresk mytologi knyttet til guden Apollon, og de har blitt brukt siden antikken som uttrykk for seier og ære. Uttrykket 'hvile på sine laurbær' synes å komme fra et gresk ordspråk: Man skal ikke hvile på sine laurbær så lenge de kan vinnes.
Opprinnelse
Laurbær er den eneste representanten for laurbærfamilien på det europeiske fastland. Fossiler viser at laurbær, sammen med andre bredbladede eviggrønne trær, dannet en subtropisk vegetasjon i middelhavsområdet i perioden neogen. Etter hvert som klimaet ble kaldere, tørrere og mer sesongpreget, gikk denne vegetasjonen tilbake før den mot slutten av perioden forsvant helt fra fastlandet. Enkelte representanter, som laurbær, overlevde i fuktige områder rundt Middelhavet. Rester av vegetasjonen, såkalt laurisilva eller laurbærskog, finnes fortsatt i Makaronesia hvor laurbærtreets nærmeste slektninger, Laurus novocanariensis og Laurus azorica, vokser på henholdsvis Kanariøyene og Madeira og på Asorene.