Steigen er en kommune i Nordland fylke. Kommunen ligger i Salten, ut mot Vestfjorden nord for Bodø, og omfatter landet omkring Nordfolda og sørbredden av Sagfjorden med fjellområdene omkring og øyene utenfor. Størst av øyene er Engeløya og Lundøya.
Steigen grenser i nordøst til Hamarøy, i sørøst til Sørfold og i Folda i sør til Bodø.
Leinesfjord er administrasjonssenter i Steigen kommune.
Natur og geologi
Det meste av kommunen utgjøres av fastlandet mellom Folda og Sagfjorden. Dette er sterkt oppskåret av fjorder, særlig av Nordfolda med sidegrener i sør. I nord ligger to større øyer, Engeløya (68 kvadratkilometer, med 628 innbyggere ved inngangen til 2021) inkludert Røssøya i sørvest) og Lundøya (27 kvadratkilometer, ubebodd), og ut mot vest myldrer det av holmer og skjær. I de ytre delene er strandflaten til dels meget bred, og 27 prosent av arealet i kommunen ligger under 60 meter over havet. For øvrig er kommunen berglendt, med mange spisse tinder med et typisk alpint landskap. Kommunens høyeste punkt er Helldalisen (1351 meter over havet), som ligger på grensen mot Sørfold kommune i sør.
Berggrunnen i Steigen er sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). Halvøya mellom Skotsfjorden og Leinesfjorden og rundt Mørsvikbotn består av magmatiske bergarter som granitt og granodioritt av opprinnelig grunnfjellsalder, men atskillig påvirket i kaledonsk tid. For øvrig utgjør berggrunnen hovedsakelig av kambrosilurbergarter omdannet til glimmerskifer og glimmergneis under den kaledonske fjellkjedefoldingen.
Klima
Steigen er en kommune som nyter godt av både innlandsklima og kystklima, ut fra sin plassering, der høye fjell bremser det verste været som kommer fra sjøsiden, og gjør det lunere på østsiden av kommunen.
Middeltemperaturen de siste 100 årene er målt til 5,8 grader celsius, ved Grytøya målestasjon. I 1973 ble den høyeste temperaturen målt til 19,6 grader ved samme målestasjon, og den laveste temperaturen finner man i 1966, da det ble målt 15,5 kuldegrad.
Årsnedbøren i kommunen ligger gjennomsnittlig på 1066 millimeter, målt ved målestasjonene Steigen og Grytøy i perioden 1915 – 1921.
Bosetning
Bosetningen er relativt spredt, og kommunen har ingen tettsteder, men det er en viss konsentrasjon omkring administrasjonssenteret Leinesfjord og grendene Nordfold (Nordfold kirkested), Leines (Leiranger kirkested)–Helnessund, Nordskot og Bogen (Leirvikbogen). I kommunens indre og sørligste deler er det svært liten bosetning.
Siden 1950 har kommunen hatt en jevn nedgang i folketallet, og fra 1950 – 2021 ble folketallet halvert fra 5112 til 2586 innbyggere. I tiårsperioden 2006 – 2016 gikk folketallet i Steigen ned med gjennomsnittlig 0,13 prosent årlig, mot en vekst på 0,2 prosent årlig i fylket som helhet.
Næringsliv
Steigen er en typisk primærnæringskommune, og disse næringene sysselsetter i overkant av 20 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2020). Jordbruket er viktigst, og Steigen er en av de beste jordbrukskommunene i fylket, med store jordressurser. Jordbruket har et allsidig husdyrhold med hovedvekt på melkeproduksjon og sauehold, og også noe svinehold. I den siste tiårsperioden har det blitt plantet ut cirka 40 000 dekar skog, hovedsakelig gran.
Også fiskerinæringen har betydning, særlig i den sørlige delen av kommunen. Fiskeflåten består hovedsakelig av mindre fartøyer, og båtene hjemmehørende i kommunen ilandførte 2021 en fangst på 549 tonn, til en førstehåndverdi på i underkant av 7,1 millioner kroner, det aller meste torsk og lignende arter. Bare omtrent halvparten av dette blir ilandført i kommunen. Helnessund er det største fiskeværet i Nord-Salten, med fiskeindustri, notbøteri og slipp. Oppdrettsnæringen (laks) står sterkt med anlegg flere steder i kommunen, og det er et settefiskanlegg i Dypingspollen på sørsiden av Sagfjorden.
Industrien i Steigen er beskjeden og utgjorde i 2020 åtte prosent av arbeidsplassene i kommunen. Inkluderer man bygge- og anleggsvirksomhet, samt kraft- og vannforsyning kommer andelen opp i 17 prosent. Industrien begrenser seg stort sett til bransjer av betydning for fisket som næringsmiddelindustri, tekstilindustri og maskinindustri.
Steigen har liten kraftproduksjon, og i alt er det utbygd fire kraftverk med en samlet maskininstallasjon på 13,0 MW og en midlere årsproduksjon på 40,2 GWh (2021).
Av de bosatte yrkestakerne i Steigen har 16 prosent arbeid i andre kommuner. Halvparten av de som pendler ut fra Steigen jobber i Bodø. Den andre halvparten er fordelt mellom kommunene Salten, Hamarøy og Narvik (2020).
Samferdsel
Steigen fikk veiforbindelse til landets øvrige veinett i 1990 gjennom Steigtunnelen (fylkesvei 835) fra Tømmernes (i Hamarøy) ved E 6. Denne veien går gjennom kommunen helt til Nordfold. Fra Bogen er det broforbindelse til Engeløya, og lenger sør går det sideveier til alle de viktigste bosetningene i denne delen av i kommunen.
Steigen har lokal hurtigbåtrute med forbindelser også til Bodø og Svolvær.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Administrasjonssenteret Leinesfjord har videregående skole (filialklasser under Knut Hamsun videregående skole i Hamarøy).
Steigen hører til Nordland politidistrikt, Salten og Lofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Salten regionråd sammen med Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal og Sørfold.
Steigen kommune svarer til de tre soknene Leiranger, Nordfold og Steigen i Salten prosti, Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Steigen til Salten fogderi i Nordlands amt.
Historikk og kultur
Steigen ble opprettet som kommune i 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. Fra kommunen ble Ledingen (senere Leiranger) i 1900 utskilt som egen kommune. Steigen fikk sine nåværende grenser i 1964, da kommunen ble tillagt tidligere Leiranger og Nordfold (med unntak av Mørsvikbotn) kommuner, samt Brennsund-området på nordsiden av Folda fra daværende Kjerringøy og området på sørsiden av Sagfjorden fra Hamarøy.
Steigen er kjent for sin rikdom på fortidsminner. Ved Bø på Engeløya finnes rester etter et ringformet tunanlegg og en gravhaug med rike funn fra romertiden. Et annet ringformet tun med 16 – 17 hustufter rundt en oval plass er funnet på Vollmoen, som også er på Engeløya. I motsetning til Bø-anlegget er dette relativt godt bevart. Utgravninger viser at her har det vært bosetning i vikingtiden. Under Steigtinden ligger to nausttufter, og også disse er trolig fra vikingtiden. På Hagbartholmen utenfor Steigen kirke er det registrert et gravfelt med nær 20 hauger. På vestsiden av kirken ligger Sigarshaugen, visstnok Nord-Norges største gravhaug. Øst for kirken står en cirka 6 meter høy bautastein. I Steigen kirke er koret fra en steinkirke fra 1200-tallet.
Det er rike fiskemuligheter både i ferskvann og i sjøen. Under den andre verdenskrig hadde tyskerne et stort festningsanlegg ved Bø, og her er det nå innredet museum. Det gamle handelsstedet Grøtøy utenfor Nordskot er verneverdig.
Navn og kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent i 1991) har tre svarte øksehoder i skrå rekke mot en gull bakgrunn. Det gjenspeiler tilknytningen til vikingtiden.
Navnet kommer av gårdsnavnet Steig, av norrønt stíga, ‘å stige opp’, og sikter til Steigbergtinden, som reiser seg bratt opp nord for gården.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Fygle, Svein: Steigen bygdebok, 1980-91, 3 b., Finn boken
- Pedersen, Jarl-Arne: Steigen : en vandring gjennom tusenårig historie-, 2008, isbn 978-82-997831-0-1, Finn boken