Øystein Erlendsson, norsk geistlig som var erkebiskop av Nidaros fra 1157 til 1188. Øystein er en av norsk histories mest betydningsfulle kirkeledere og fikk satt flere av ideene sine ut i livet ved å alliere seg med kong Magnus Erlingsson og hans far Erling Skakke. Han engasjerte seg i kirke- og klosterbygging og er sannsynligvis også forfatter av Passio Olavi.
Øysteins minnedag er hans dødsdag, 26. januar.
Bakgrunn
Øystein var av en ansett trøndersk ætt, beslektet med arnmødlingene og kongeætten. Øystein var kapellan og fehirde hos kong Inge Krokrygg og ble av denne utnevnt til erkebiskop i Nidaros i 1157, men vigslet av pave Alexander 3. først i 1161.
Politiker
Med stor dyktighet tok Øystein opp arbeidet for å gjennomføre pave Gregor 7.s reformkrav og tidens universalkirkelige ideer i Norge. De politiske forholdene var gunstige idet Erling Skakke trengte geistlighetens støtte for å sikre sin sønn Magnus kongeverdigheten. Tross trøndernes uvilje mot Erling gikk Øystein med på å krone og salve kong Magnus (i 1163 eller 1164) og oppnådde derved ikke bare økonomiske fordeler for erkebispestolen, men også at det ble vedtatt en ny tronfølgelov som anerkjente den eldste ektefødte kongesønns rett til riket hvis han var skikket til å være konge. Ti år senere utstedte Magnus dessuten et privilegiebrev for den norske kirke, hvor han hemmelig, for seg og sine etterfølgere, tok landet i len av St. Olav, «Norges evige konge». I og med dette brevet skulle også kanonisk rett få full gyldighet i Norge.
Under striden mellom Magnus og kong Sverre støttet Øystein kraftig kong Magnus og måtte etter dennes nederlag på Ilevollene forlate landet. Øystein dro til England og lyste herfra kong Sverre i bann i 1180. Først i 1183 kom han tilbake og inngikk nå forlik med Sverre.
Kirke- og klosterbygger
Nidaros domkirke er for en vesentlig del ombygd av Øystein, som allerede i 1161 innviet et sidekapell i tverrskipet (nå Thomas Angells kapell). Med tanke på senere utvidelser flyttet han Mariakirken over til Elgeseter. Etter hjemkomsten fra England i 1183 fortsatte han sine byggearbeider, nå under inntrykk av den nye gotiske stil, spissbuestilen, som synes å være innført i Norge av ham. Han støttet også kirkebyggingen i andre deler av stiftet, og grunnla augustinerklostrene Elgeseter ved Trondheim og Kastelle kloster i Konghelle.
Forfatter
Øystein reiste ofte på visitas i stiftet og fremmet dyrkingen av Olav den hellige ved blant annet å skrive et tillegg til den eldre Olavs-legende (Passio Olavi), med beretninger om de mirakler som skulle vært hendt i hans egen tid. Han gav også ut en nå tapt kristenrett.
Theodoricus Monachus' skrift om de norske konger er dedisert til Øystein.
Helgen
Etter sin død ble Øystein bisatt i Nidaros domkirke. På en norsk synode i 1229 ble han erklært for helgen, men flere fremstøt for å få ham formelt kanonisert førte ikke frem. I 2001 tillot imidlertid Vatikanet at hans minnedag kan feires 26. januar.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Gunnes, Erik: Erkebiskop Øystein : statsmann og kirkebygger, 1996, isbn 82-03-22144-0, Finn boken