Havnevesen er en offentlig institusjon som ofte eier og driver havner. I Norge er drift av offentlige havner og havnevesenet regulert gjennom Lov om havner og farvann (havne- og farvannsloven) av 21. juli 2019, gjeldene fra 1. januar 2020, som erstattet tidligere lovverk.
Organisering
Det er kommunene som eier de offentlige havnene og gjennom eierskap eller bestemmende innflytelse ved driften, ligger forvaltningen av havna i et havnestyre som leder havnevesenet og som har det formelle ansvaret for planlegging, utbygging og drift av havna. Man finner betydelig variasjon i organisering av eierskap, drift og forvaltning i norske havner: aksjeselskap, interkommunalt selskap eller kommunalt foretak.
Oppgaver
Havnevesenets oppgaver er blant annet å forvalte havnens eiendommer og innretninger på en effektiv, økonomisk og miljømessig god måte, utføre myndighet i kommunenes sjøområde og føre oppsyn med trafikken i havnedistriktet. Kystverket er rådgivende og utøvende organ for Samferdselsdepartementet i havne- og farvannsforvaltningen.
Ifølge havne- og farvannsloven defineres havn som et område med kai og kaianlegg som er tilrettelagt for mottak og fortøyning av fartøy i næringsvirksomhet eller offentlig tjeneste. I tillegg defineres havneanlegg som arealer, bygninger, innretninger og annen infrastruktur som brukes i havnevirksomhet, herunder kaier, terminalbygninger, laste-, losse- og omlastingsinnretninger og lager- og administrasjonsbygninger. Havnevesenets drift av havna bygger på prinsippet om selvfinansiering ved salg av tjenester knyttet til driften, og gjennom havne- og farvannsloven kan eierkommunene på visse vilkår ta ut verdier fra havnevirksomheten.
Som eier og operatør av havneterminaler plikter de offentlig eide havnene å motta fartøy, men kan også avvise fartøy om det ikke er plass eller dersom et fartøy utgjør en risiko for miljøet eller sikkerheten.