Høylandet er en kommune i Namdalen i Trøndelag fylke. Høylandet grenser i nord til Bindal i Nordland, i øst til Namsskogan og Grong, i sørvest til Overhalla og i vest til Namsos og Nærøysund. Kommunen består av et nord–sørgående dalføre langs Søråa, som renner i sørlig retning og munner ut i Namsen, mens Kongsmoelva renner nordover fra vannskillet og ut i fjordarmen Indre Folda (Innerfolda).
Natur
Berggrunnen i hoveddalen består av glimmerskifer. Øst for denne er det bratte og høye fjell av granitt med topper på 700–800 meter over havet, høyest er Nonsfjellet (927 meter over havet) på fylkesgrensen i nord. Vest for hoveddalen gir bergarten gneis jevnere fjellformer med topper opp til omkring 800 meter. Til elva Søråa er det knyttet flere store vann, hvor Øyvatnet (10 km²) er størst. Søråa er kjent som en god lakseelv.
Bosetning
Over halvparten av befolkningen bor i og omkring tettstedet og administrasjonssenteret Høylandet. Bosetningen ellers finnes hovedsakelig i de slake, brede sidene av hoveddalen.
Folketallet i kommunen var relativt stabilt etter krigen og frem til midten av 1980-årene. Siden har folketallet gått en del tilbake, i tiårsperioden 2003–2013 med 0,9 prosent. I perioden 2010–2022 var nedgangen på 6,1 prosent, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.
Kart
Næringsliv
Jord- og skogbruk er hovednæringene, og disse står for en betydelig del av sysselsettingen. Storfehold er den viktigste driftsformen, men det dyrkes også en god del korn. Skogen består mest av gran og er i vesentlig grad gårdsskog. Produktivt skogareal er på 218 187 dekar. I femårsperioden fra 2017 til 2021 ble det avvirket i snitt 19 525 m³ tømmer per år.
Høylandet har forholdsvis lite industri, men likevel noe trevareindustri. Rehabiliteringssenteret Namdal rehabilitering KS åpnet i 2006. Dette er et interkommunalt selskap som eies av alle de ti Namdals-kommunene, samt Osen, som ellers regnes som en Fosen-kommune.
Norsk Revyfestival på Høylandet arrangeres annethvert år, første gang var i 1987.
Ser vi på hva kommunens innbyggere var beskjeftiget med i 2020 får vi følgende tall (SSB):
- Primærnæringer: 12,8 prosent
- Industri, produksjon, energi: 18,4 prosent
- Varehandel, hotell, restaurant, samferdsel, finans: 23,5 prosent
- Offentlig administrasjon: 9,1 prosent
- Undervisning: 9,3 prosent
- Helse- og sosialtjenester: 24,0 prosent
- Personlig tjenesteyting: 2,9 prosent
217 personer av kommunens innbyggere pendlet til jobb i en annen kommune, mens 110 pendlet fra en annen kommune til Høylandet for arbeid.
Samferdsel
Fylkesveg 17, Kystriksvegen, går fra Namsos gjennom Høylandet og Helgeland til Bodø. Fylkesveg 775 går fra Høylandet sentrum i sørøstlig retning til Gartland, ved E6 og Nordlandsbanen i Grong, og fylkesveg 776 i nordvestlig retning, til Salsbruket i Nærøysund.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Høylandet skole er en kombinert barne- og ungdomsskole som holder til i nærheten av kommunesentret. Skolen har også tilbud om skolefritidsordning (SFO).
Høylandet barnehage har fire avdelinger for barn i alderen 0–6 år.
Høylandet hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.
Høylandet kommune tilsvarer soknet Høylandet i Namdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke. Mot slutten av 1800-tallet hørte Høylandet til Namdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.
Kommunen er med i Namdal regionråd, sammen med Namsos, Flatanger, Leka, Osen, Grong, Namsskogan, Nærøysund, Overhalla, Lierne og Røyrvik.
Delområder og grunnkretser i Høylandet
For statistiske formål er Høylandet kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 8 grunnkretser: Vassbotn, Gronstad, Tyldum, Skarland, Okstad, Flått, Øie og Kongsmoen.
Historikk og kultur
På Eid, Mørkved, Romstad og Øy er det gjort funn fra steinalderen og eldre jernalder. Men bygda antas først å være ryddet i yngre jernalder, og fra denne perioden er det mange funn, blant annet flere gravhauger.
Høylandet kirke, sognekirken, med 250 plasser er fra fra 1860. Drageid kapell, er et åttekantet kirkebygg, oppført i tre i 1976, det har 90 sitteplasser. Kongsmoen kapell er en langkirke i tre oppført i 1937, den har 110 sitteplasser.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent i 1990) har en sølvfarget svane som flyr oppover mot en grønn bakgrunn; sangsvaner er årlig på trekk i kommunen. Kommuneblomsten er hvitveis (kvitsymre).