Overhalla

Dalen på begge sider av elva Namsen er bred og åpen, den er dekket av marine avsetninger og har store myrstrekninger. Elven faller slakt og graver i leir- og sandavsetningene langs bredden. Langs Namsen og dens viktigste tilløp, Bjøra (Høylandsvassdraget), er det gjennom årene gjort rasforebyggende tiltak. På begge sider av hoveddalen strekker det seg et kupert åslandskap med skog opptil 400 meter over havet. Åsene i nord (Grønningsfjella) når 670 meter over havet, og Reinsjøfjellet i sør 726 meter over havet. Berggrunnen består hovedsakelig av eldre gneisbergarter.

Folketallet i kommunen var fallende fram til 1970-åra, men har siden stort sett hatt en økende trend. Fra 2010 til 2022 økte folketallet med 6,7 prosent, mens Trøndelag som helhet hadde en økning på 11,4 prosent i samme periode.

Kommunen består av to bygder – Ranem med Ranemsletta i øst og Skage i vest, med bygdesentrene Ranemsletta og Hunn. Begge er kirkesteder med henholdsvis Ranem kirke og Skage kirke. Bygdene samsvarer med de tidligere kirkesokna Ranem og Skage. Nidaros bispedømmeråd vedtok å slå dem sammen til Overhalla sokn fra og med 2016.

Både Ranemsletta og Hunn er i henhold til Statistisk sentralbyrå (SSB) såkalte tettsteder. Ranemsletta er kommunesenter og Hunn er det største tettstedet i kommunen, med noe over 800 innbyggere. Andre tettsteder er Skogmo og Svalia.

Busettinga er i hovedsak konsentrert langs Namsen.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det fire tettsteder i Overhalla. Tettstedene er til sammen 1,9 km².

Overhalla er en svært god jordbruks- og skogbrukskommune. Gjennomsnittlig bruksstørrelse er blant de største i fylket, og drifta har hovedvekt på korndyrking og storfehold. På Tramyra ligger et av Trøndelags største bureisingsfelt fra 1930-årene (selskapet Ny Jord). Namdal skogselskaps planteskole ligger i Kvatninga i Vestergårdene i bygda Skage.

Industrien i Overhalla er allsidig med hovedvekt på trevareindustri. Produktivt skogareal i kommunen er 597 688 dekar. I femårsperioden 2019–2023 ble det gjennomsnittlig avvirket 25 727 m³ skog per år. Hovedtyngden av industriarbeidsplassene i kommunen er konsentrert til Skogmo industripark. Her er et stort antall av industriarbeidsplassene lokalisert. Pharmaq AS, som produserer vaksiner og terapeutiske produkter for oppdrettsfisk, holder blant annet til her. Ellers er det produksjon av andre kjemiske og mineralske produkter. Overhalla kommune har for øvrig et godt utbygd servicetilbud.

Fylkesveg 760 går fra Grong gjennom Overhalla til Namsos; den følger nordsida av Namsen. Ved Skogmo tar fylkesveg 17 av til Høylandet og Indre Folda, og videre nordover langs kysten til Bodø. Nordlandsbanens sidelinje fra Grong til Namsos (Namdalsbanen) er nedlagt for flere tiår siden, men skinnegang med mer er ikke fjernet og anlegget er ikke sikret mot skade på mennesker og dyr.

Det er to kommunale skoler: Hunn skole (1.–7. trinn) på Hunn, og Overhalla barne- og ungdomsskole (1.–10. trinn) på Svenning ved Ranemsletta. Dessuten er det en Montessoriskole (1.-7. trinn) på Øysletta. Nærmeste videregående skoler er Olav Duun videregående skole i Namsos by, og Grong videregående skole på Medjå i Grong kommune.

Kommunen er med i Namdal regionråd, sammen med kommunene Namsos, Flatanger, Leka, Osen, Grong, Høylandet, Namsskogan, Nærøysund, Lierne og Røyrvik.

Overhalla sokn tilhører Namdal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Overhalla hører under Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett. Mot slutten av 1800-tallet tilhørte Overhalla Namdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

Eldste dokumenterte busetting i Overhalla er på Hunn, som er ett av to kjente busettinger fra bronsealderen i Namdalen. Den andre er Høyknes i Namsos kommune.

Arkeologisk utgraving i 1997 fra Kjerkåkeren like ved Skage kirke viser datering fra cirka år 1000 fvt. Rapporten tyder på at det var et hedensk kultsted der. Kirker ble gjerne bygd på kultsteder.

Den største gjenværende gravhaugen på Hunn, Olamohaugen, er en storhaug med en diameter på rundt 40 meter. Ved Bertnum gård ligger tre store gravhauger fra merovingertida. Oberst Heinrich Christopher Sommerschild (1721–1803) tegnet en kartskisse for historiker Gerhard Schøning i anledning hans besøk i Overhalla i 1774. På kartskissen er flere bautasteiner omtalt. Tre bautasteiner ble gjenfunnet på nabogården Lauvli i 2019. Det foreligger en samlet presentasjon av gravhauger og fornalderfunn i boka Det eldste Overhalla (1999) av Gunnar Groven.

Ranem kirke fra 1189 er en rundbuet langkirke av stein i romansk stil. Den ble restaurert etter en brann i 1899.

Overhalla kommune vedtok i 2014 å fastsette bygdesentrenes navn til Ranemsletta, og senteret i bygda Skage til Hunn. Bakgrunnen var at begge hadde vært feilskiltet i flere tiår. Vedtaket ble påklaget av Namdal historielag, og Klagenemnda for stedsnavnsaker tok klagen til følge. For begge steder er navna nå rettet opp.

• Trøndelag
• Namdalen
• Ranemsletta
• Ranem kirke
• Hunn
• Skage

• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Overhalla
• Skogmo industripark
• Valg og politikk

• Flotten, Olav og Groven, Gunnar (1967–1990): Overhalla bygdebok, seks bind
• Groven, Gunnar (1999): Det eldste Overhalla: gravhauger, røyser og gamle vegleier