Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Skage kirke er en langkirke i tre på Hunn i Overhalla. Kirken har 330 sitteplasser og ble tatt i bruk i 1903. Den er bygd i nygotisk stil. Arkitekt var Ole Olsen Scheistrøen.
.

Kart over bygda Skage. Grensa i vest følger kommunegrensa mot Namsos.

Grensa mot øst følger gårdsgrensene til de østre gårdene i bygda – på begge sider av Namsen. Begge bygder omfatter også utmarks- og fjellområder.

.
Lisens: CC BY 2.0

Skage er vestre bygd i Overhalla kommune i Namdalen i Trøndelag. Bygdesentrum og kirkested er Hunn, som er største tettsted i Overhalla. Her ligger blant annet Skage kirke og Hunn skole. Bygda omfatter begge sider av elva Namsen og grenser mot Namsos kommune i vest på begge sider av elva. Mot øst grenser bygda mot den østre bygda, som er Ranem, med kommunesenteret Ranemsletta.

Faktaboks

Etymologi
av norrønt skagi, ‘odde eller nes, noe som stikker fram eller en skarp åskant. Her antas namnet Skage å komme fra tidligere nes/odde mellom Namsen og forløper for Myrelva. Oluf Rygh skrev i Norske Gaardnavne at han antok at navnet Hunn kommer fra et tidligere navn for denne elva.

Navnet

Bygda Skage har navn etter det tidligere kirkesoknet Skage, som igjen har navn etter gården Skage på Hunn. Skage sokn ble fra 2016 vedtatt slått sammen med Ranem sokn til Overhalla sokn.

Overhalla kommune vedtok i 2014 å endre navn på de to bygdesentra Hunn og Ranemsletta til henholdsvis bygdas navn Skage og kommunens navn Overhalla. Vedtaket ble påklaget av Namdal historielag og Klagenemnda for stedsnamnsaker tok klagen til følge for begge steder og vedtok at korrekte navn for de to bygdesentra er henholdsvis Hunn og Ranemsletta.

Historie

Gården Skage er resultat av deling av gården Hunn (Hunnagården), som skriver seg tilbake til ca. år 1000 fvt., det vil si i bronsealderen.

Hunnagården antas å ha omfattet hele bygda og kanskje mer, og er antatt å ha vært ett av de sentrale maktsentra i Namdalen i eldre tid. I Aslak Bolts jordebok fra 1432–1433 het kirkesognet Hunnar. I 1507 omtales kirka for første gang med navnet Skagi. Forklaringen er at i dette tidsrommet skjedde en deling av Hunnagården. Gården ble da delt i to likeverdige deler til gården Skage og en ny gård Hunn som i 1620 ble delt til gårdene Hunn Vestre og Hunn Østre.

Hunnagården var før delinga eid med en halvpart av Kongen/krona (krongods) og med en halvpart av den lokale kirka/Overhalla prestebol. Kirkas andel av Hunnagården og derfor også Skage gård var mensalgods fram til reformasjonen i 1537, og etter det prestegård i den lutherske kirka. Gården Skage videreførte Hunnagårdens funksjon som prestegård, og det antas at det er forklaringen på at de begynte å navngi kirka for Skagi/-e. Det er ikke kjent at det ble vedtatt noen navneendring. Skage fungerte som prestegård til 1743 og etter det som tilhold for Det Overhaldske Compagnie inn på 1800-tallet.

På grunn av at det var embetsfolk på gården Skage i mer enn 300 år, ble det den sentrale gården i bygda og på Hunn fram til 1800-tallet. På 1800-tallet var gårdene Skage, Hunn Vestre og Hunn Østre postgårder, gjestgiveri og skysstasjoner under Hunn skysstasjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg