Kongsfjorden er en fjord på vestkysten av Spitsbergen, Svalbard, den ligger på omtrent 79° nordlig breddegrad.
Under hvalfangsttiden på 1600-tallet ble fjorden kalt variasjoner av Baye Anglaise, Whales Bay og Deer Sound. Fra tidlig 1700-tallet begynte navn som Koninks bay (1710), Baye du Roi (1782) og Kings Bay (1820) å bli brukt på kart, og Fridtjof Nansen brukte navnet Kongs Fjord i 1920.
Landskap
Kongsfjorden er 4–10 kilometer bred og ca. 30 km lang og strekker seg fra Kapp Mitra-Kvadehuken til isbreene innerst (sørøstligst) i fjorden. Det er fire store brearmer som ender i fjorden her: Conwaybreen, Kongsbreen, Kongsvegen og Kronebreen. Disse har trukket seg et godt stykke tilbake de senere årene. Innerst i fjorden ligger Lovénøyane og over breene ser en de Tre Kroner, nunatakene (fjelltoppene) Svea og Nora, begge på 1226 m, og Dana på 1175 m. Midt på nordsiden av fjorden ligger Blomstrandhalvøya som ble til en øy i løpet av 1990-årene, da Blomstrandbreen trakk seg tilbake og åpnet et sund mellom den nye øya og fastlandet på nordsiden. Kongsfjorden har felles munning med Krossfjorden og er en av de vakreste av Spitsbergens fjorder.
Geologi
Fjellene langs Brøggerhalvøya, på sørvestsiden av fjorden, ble dannet i tidlig tertiær tid, da Grønland presset mot Svalbard og eldre grunnfjellslag ble liggende oppå yngre lag. Toppene ligger på 600-800 meter og er adskilt av en rekke med breer, som alle har fronter på land. Nedenfor, mot stranden, ses rødlig sandstein som en gang var ørkensand fra da Svalbard lå på samme breddegrad som Nord-Afrika i dag. Bayelva, som renner ut i fjorden mellom Ny-Ålesund og Brandalpynten, er også kalt Raudelva på grunn av den røde sanden som farger vannet. Ytterst på Brøggerhalvøya ligger Kvadehuksletta som har en rekke gamle strandvoller, hvorav de eldste avsetninger er fra 130 000 – 290 000 år siden. Her finnes det også polygonmark. Innerst i fjorden har de pyramideformede fjelltoppene Tre Kroner horisontale lag fra karbon, som ligger oppå foldete lag fra devon. På nordsiden av fjorden er det hovedsakelig grunnfjellsbergarter som marmor og glimmerskifer.
Bebyggelse og forskning
På sørvestsiden av fjorden ligger Ny-Ålesund, med et lite felt av tertiære kullforekomster. Gruvedriften tok slutt i 1963, men stedet drives videre av Kings Bay AS som en norsk base for internasjonal forskning. Kongsfjorden er vanligvis lite plaget av drivis og gir gode havnemuligheter mesteparten av året. Fjorden er viktig for flere forskningsprosjekter med basis i Ny-Ålesund, da den er et viktig næringsområde for marine pattedyr og sjøfugler. Det skyldes at fjorden er påvirket av både atlantisk og arktisk vann. Fjorden er også velegnet for studier av effektene av klimaendringene som har preget Kongsfjorden siden 2010-tallet. Det er ikke lenger vanlig at fjorden er dekket av fastis om vinteren.
I 2018 ble Kartverkets nye Ny-Ålesund geodetiske jordobservatorium åpnet på Brandalpynten, vest for Ny-Ålesund.
Historie og kulturminner
Fjorden var kjent og brukt av hvalfangere på 1600-tallet og i 1610 oppdaget hvalfangstskipper Jonas Poole kullforekomster på sydsiden av fjorden. På nordsiden av fjorden, tvers over fra Ny-Ålesund, ligger restene av et historisk marmorbrudd, kjent som London eller Ny-London. Dette var et engelsk foretagende, etablert av Ernest Mansfield, som var tilknyttet selskapet Northern Exploration Company. Marmorutvinningen som ble etablert i 1911 ble aldri økonomisk regningssvarende og ble oppgitt i 1920.
Det finnes ellers rundt fjorden en del eldre hytter og hyttetufter som enten er fra mineralprospekteringstiden på tidlig 1900-tallet eller fra norsk overvintringsfangst.
Flora og fauna
De indre delene av Kongsfjorden har et gunstig lokalklima som gjør at området rundt er et av de frodigste på Svalbard. Her finnes det et bredt utvalg av Svalbards karplanter. Under de mange fuglefjellene dominerer irrgrønn mose. På øyene og holmene hekker en stor bestand av ærfugl og noen hundre par hvitkinngjess. På Brøggerhalvøya ble det satt ut 15 reinsdyr i 1978, som var flyttet fra området nærmere Longyearbyen. Bestanden har svingt siden, med påvirkning av varierende klimatiske forhold, samt at noen av dyrene kan ha vandret ut av området. I 1993 ble det telt 360 reinsdyr, i 2010 54 og i 2022 186.
Naturvern
Øyene som brukes av hekkende ender og gjess ble vernet som Kongsfjorden fuglereservat i 1973. Samtidig ble Guissezholmen ytterst på den nordlige fjordmunningen og Blomstrandhamna også vernet som fuglereservater. Ossian Sarsfjellet, som nå ligger som en øy foran Kongsbreen, ble samtidig vernet som plantefredningsområde. Kongsfjorden fuglereservat er i tillegg ført opp på listen over områder dekket av Ramsar-konvensjonen om vern av våtmarker (1971). Disse fugle- og plantevernområdene viser hvor variert og frodig Kongfjorden-område er.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Cruisehåndbok for Svalbard, Norsk polarinstitutt 2010, Tromsø
- The Place Names of Svalbard, Norsk polarinstitutt Rapportserie nr. 112, 2003
- Barr, Susan; Newman, David; Nesteroff, Greg (2012): Gold, or I'm a Dutchman. Biografi av Ernest Mansfield 1862-1924. Akademika Publishing, Trondheim