Immateriell kulturarv er levende tradisjoner og praksiser som blir overført mellom mennesker og til nye generasjoner. Begrepet immateriell kulturarv ble for alvor tatt i bruk internasjonalt etter at UNESCO i 2003 vedtok konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven, og i Norge etter at Stortinget ratifiserte konvensjonen i 2007. I konvensjonen er immateriell kulturarv definert som:
«praksis, fremstillinger, uttrykk, kunnskap, ferdigheter – samt tilhørende instrumenter, gjenstander, kulturgjenstander og kulturelle rom – som samfunn, grupper og, i noen tilfeller, enkeltpersoner anerkjenner som en del av sin kulturarv.»
Immateriell kulturarv kommer til uttrykk særlig innenfor disse fem områdene:
- muntlige tradisjoner og uttrykk, herunder språk som et uttrykksmiddel for immateriell kulturarv
- utøvende kunst
- sosiale skikker, ritualer og festiviteter
- kunnskap og praksis som gjelder naturen og universet
- tradisjonelt håndverk
Den immaterielle kulturarven, som er overført fra generasjon til generasjon, blir stadig gjenskapt av samfunn og grupper i relasjon til deres miljø, i samspill med naturen og med deres historie. Det gir dem en følelse av identitet og kontinuitet, noe som fremmer respekt for kulturelt mangfold og menneskelig kreativitet.
Konvensjonen er utarbeidet for å sikre respekt for og øke bevissthet om den immaterielle kulturarven – i tillegg til å styrke betydningen av den. Konvensjonen er ment å fungere som supplement til UNESCO-konvensjonen om vern av verdens kultur- og naturarv av 1972. Hensikten har vært å skape balanse mellom materiell og immateriell kulturarv, nasjonalt og internasjonalt. For mange er begrepet immateriell kulturarv fremdeles ukjent, men etter at konvensjonen ble ratifisert har stadig flere blitt kjent med begrepet.
Internasjonal forpliktelse
Med ratifiseringen av konvensjonen har Stortinget fastslått at den immaterielle kulturarven har et behov for vern, på samme måte som den materielle kulturarven.
I Norge har Kulturdirektoratet ansvar for å implementere UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven og er Kulturdepartementets fagorgan på dette feltet. Formålet med konvensjonen er å øke respekt for og kunnskap om immateriell kulturarv. Den immaterielle kulturarven til urfolk og nasjonale minoriteter i Norge er et prioritert område for Kulturrådets arbeid.
En konvensjon er et juridisk dokument som sier noe om hvordan medlemsstatene bør utforme og gjennomføre politikken eksempelvis på kulturarvfeltet. Flere av statene som har ratifisert konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven, har valgt å vise til konvensjonen i lovverket sitt, men så langt har Norge ikke gjort dette.
Lister og fortegnelser
For å synliggjøre den immaterielle kulturarven administrerer UNESCO lister og fortegnelser over verdens immaterielle kulturarv. Det er tre ulike lister og fortegnelser, som alle har ulike formål:
- UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv (Representative List of the Intangible Cultural Heritage of Humanity) skal bidra til å løfte fram og synliggjøre den immaterielle kulturarven. Listen skal også øke bevisstheten om betydningen av immateriell kulturarv og konvensjonen, samt oppmuntre til dialog og kreativitet.
- UNESCOs liste over immateriell kulturarv med umiddelbart behov for vern (List of Intangible Cultural Heritage in Need of Urgent Safeguarding) skal gi oversikt over immateriell kulturarv som står i fare for å forsvinne, og bistå i arbeidet med å sikre videreføring av sårbar kunnskap og sårbare praksiser gjennom vernetiltak.
- UNESCOs fortegnelse over gode vernepraksiser (Programmes, projects and activities for the safeguarding of the Intangible Cultural Heritage) skal gi oversikt over og spre informasjon om programmer, prosjekter og aktiviteter som sikrer videreføring av immateriell kulturarv og som på en god måte ivaretar konvensjonens prinsipper og målsetninger.
Norske oppføringer
I 2016 ble Oselvarverkstaden og praksisen med å ta vare på oselvartradisjonen skrevet inn i UNESCOs register over god vernepraksis.
I 2019 ble tradisjonsmusikken og dansen fra Setesdal oppført på UNESCOs representative liste over menneskehetens immateriell kulturarv.
Sammen med Tyskland, Østerrike, Frankrike og Sveits var Norge en del av en multinasjonal nominasjon av bygghytter knyttet til katedraler, som ble skrevet inn i UNESCOs register over gode vernepraksiser i 2020.
Norge var også, i samarbeid med Danmark, Finland, Sverige og Island en del av den fellesnordiske nominasjonen av elementet klinkbygde båter, som ble innskrevet på UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv i 2021.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- St.prp. nr. 73 (2005–2006) Om samtykke til ratifikasjon av UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven, Det Kongelige utenriksdepartement, Oslo