Puppe er et stadium i utviklingen hos mange insekter. I puppestadiet utvikler en larve seg til et voksent insekt. Sommerfugl er et slikt insekt som først er larve, så puppe, før det bryter ut av puppen som en sommerfugl med vinger.
Først skjer en forpupping hvor larven skifter hud og blir til puppe. Ulike insekter lager puppe på ulike steder. Puppen kan ligge på bakken eller henge i små planter, høye trær eller på vegger. Ofte ligger puppen beskyttet i en kokong.
Puppen er lite bevegelig og tar ikke til seg næring. Inne i puppen skjer forvandlingen. Kroppsformen til larven endrer seg. Organene vokser, spesielt vinger og bein. På fagspråk kalles denne forvandlingen for metamorfose.
Mange insekter overvintrer i puppestadiet, mens hos noen varer stadiet bare noen dager. Det voksne insektet bryter så ut av puppen når forholdene i omgivelsene er riktige. På fagspråk kalles det voksne insektet for imago. Den første tiden er de litt myke, men hudskjelettet hardner etterhvert.
Fullstendig og ufullstendig forvandling
Insekter med fullstending forvandling har puppestadium. Disse kalles holometabole insekter. Det er for eksempel tovinger (mygg og fluer), biller, årevinger og sommerfugler.
Insekter med ufullstendig forvandling har ikke puppestadium. Disse kalles hemimetabole insekter. Det er for eksempel øyenstikkere, teger, kakerlakker og gresshopper.
Ulike typer pupper
Det er vanlig å dele inn i to hovedtyper av puppe. Inndelingen er basert på om vedheng som bein, vinger, antenner og munndeler ligger helt tett inntil kroppen eller ikke.
Fri puppe
Fri puppe har ikke vedhengene festet tett til kroppen, for eksempler som hos skorpionflue og nettvinger.
Mumiepuppe
Mumiepuppe har vedhengene så å si limt inn til kroppen, for eksempler som hos biller, sommerfugler, og bier og veps. Mange mumiepupper er også omsluttet av en kokong. Selv om vedhengene er mer fri i fri puppe, er de som regel lite i bevegelse i puppestadiet.
Tønnepuppe
En tredje varaint finner man hos en gruppe insekter som kalles høyerestående fluer og de har et puppestadie som kalles tønnepuppe. Da ligger puppen inne i huden fra det siste larvestadiet. Huden er hard og formet som en tønne. Kalles også puparium. Eksempler på arter som har tønnepuppe er husflue og bananflue. Inne i tønnepuppen er vedhengene fri, slik som beskrevet over.
Munndelene
Man skiller også på hvordan munndelene kalt mandibler, eller overkjever, er utformet i puppen. Noen insekter har tydelige, sklerotiserte mandibler som de bruker til å komme seg ut av puppen eller kokongen med. Disse er alltid av typen fri puppe.
Hos den andre gruppa sitter mandiblene fast til hodet og er derfor ubevegelige. Mandiblene kan derfor ikke brukes til å komme ut av puppen med. Insekter med fastsittende mandibler kan være både fri puppe og mumiepuppe.
Fra larve til imago
Først skjer en forpupping, så metamorfosen før det voksne insektet, kalt imago, bryter ut av puppen.
Forpupping
Forpupping er prosessen som skjer når en insektlarve skifter hud og blir til puppe.
Metamorfosen
I puppestadiet skjer forvandlingen fra larve til voksen – metamorfose. Metamorfosen starter som regel når insektet har oppnådd en viss størrelse. Dette signaliserer til hjernen om å endre hormonnivåene i kroppen. Larvestrukturene brytes ned og de voksne strukturene utvikles. Insektets kroppsform endres betraktelig ved at forskjellige kroppsdeler vokser ulikt. Organer som nå blir viktige i det voksne insektet vokser raskere enn resten av kroppen. Spesielt vingene vokser mye, men også beina, genitalier, og gonader.
Insektet bryter ut av puppen
Insektets voksne liv starter når de bryter ut av puppen. Det voksne insektet kan ha vært klart i timer eller dager, men venter på at forholdene i omgivelsene er riktige. Endringer i temperatur eller lys, og noen ganger kjemiske signaler, trigger insektet til å komme ut av puppen.
Noen insekter bruker mandiblene, overkjevene, til å bite seg vei ut av puppen. Insekter med kokong utenpå puppen kan bruke utvekster på bakkroppen eller hodet til å komme seg ut, eller ved å skille ut en væske som løser opp kokongen.
Hudskjelettet hardner
Det voksne insektet (imago) har myk overflate rett etter å ha kommet ut av puppen. Dette tillater kroppen å ekspandere enda mer ved å ta inn luft. Deretter hardner kroppens ytre til et ytre hudskjelett – kutikula. Insekter har ikke noe indre skjelett.