Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Versj. 19
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 26. november 2024. Artikkelen endret 4 tegn fra forrige versjon.

Ålefiske, fiske av ål, foregår med ruser, teiner, line, lyster og ålekister under ålens utvandring fra ferskvann. Siden 2009 har ålefiske vært forbudt i Norge, med unntak av et begrenset forskningsfiske. Historisk har ålefisket i Norge vært lite. Den høyeste registrerte årlige fangsten var i 1933 da det ble fisket 700 tonn ål. Fram til fiskeforbudet i 2009 varierte den norske fangsten av ål mellom 200–400 tonn årlig, hovedsakelig fra Skagerrakkysten.

Ålebestanden har siden 1904 vært overvåket gjennom forskningsfangst med strandnot i Skagerrak, og fra 1975 gjennom registreringer fra en fiskefelle i elven Imsa i Rogaland. I strandnotfisket begynte fangstene å avta fra 1997, og i 2007 var fangsten null ål. I 1978 passerte 121 818 ål fiskefellen i Imsa på vei opp elven, tilsvarende tall for 2007 var 100 ål. Nedgangen i bestanden medførte at ål ble rødlistet som kritisk truet i Norge i 2006. Når en art klassifiseres som kritisk truet innebærer det at det er 50 prosent sannsynlighet for at den er utryddet innen 10 år.

I 2008 leverte Fiskeridirektoratet en rapport med forslag til framtidig forvaltning av ål. Rapporten resulterte i totalforbud mot fiske av ål i Norge fra 2009, men med åpning for forsøk-/forskningsfiske. En bedring i bestanden gjorde at ålen ved ny vurdering av Artsdatabanken i 2015 ble oppjustert fra kritisk truet til å bli klassifisert som sårbar i den norske rødlisten. Klassifiseringen som sårbar innebærer at arten anses å ha 10 prosent sannsynlighet for utdøing innen 100 år. Bestanden er fortsatt så lav at forbudet mot ålefiske i Norge er opprettholdt, men siden 2016 har det vært gjennomført et begrenset forskningsfiske. Den svake bestanden er årsak til at også ålefisket i EU er underlagt strenge reguleringer.

To arter er brukt i oppdrett: europeisk ål (Anguilla anguilla) og japansk ål (Anguilla japonica), som oppdrettes i stor skala i Japan. All oppdrett av ål er basert på villfanget ål. Ingen har så langt klart å få ål til å formere seg i fangenskap; ålen gyter kun i Sargassohavet.

Ål må også ha relativt høy temperatur for å oppnå god vekst. I Norge er det nødvendig med oppvarming av vannet dersom man skal oppdrette ål. I 1980–1981 ble det gjort forsøk med oppdrett av ål i Norge basert på utnyttelse av varmt spillvann fra industri, men forsøkene var økonomisk lite vellykket og ble innstilt.

Det var også forsøk med oppdrett av ål i Norge i 1990-årene uten særlig suksess. De biologiske begrensingene samt forbud mot fiske og import av glassål i Norge, gjør at åleoppdrett er lite aktuelt i Norge i dag.