Attføring, eller yrkesmessig attføring, vanlig betegnelse på det planmessige arbeid som drives for å hjelpe funksjons- eller yrkeshemmede personer til å oppnå størst mulig selvhjulpenhet, normal beskjeftigelse og sosial tilpasning.
Funksjonshemmede eller yrkeshemmede er personer som pga. varig sykdom, skade, lyte eller avvik av sosial art er vesentlig hemmet i sin praktiske livsførsel i forhold til det samfunn som omgir dem, og av den grunn har vesentlig innskrenket mulighet på arbeidsmarkedet. Begrepet attføring benyttes nå om yrkesrettet attføring. Frem til 1990-årene ble det også brukt om medisinsk attføring. Det kalles nå medisinsk rehabilitering.
Behov og behandling
Attføring har røtter langt tilbake i tiden gjennom kirkens, i humanitære organisasjoners og spesielle skolers arbeid for funksjonshemmede. Moderne arbeidsliv med nyanserte arbeidsoperasjoner og avansert teknologi også for funksjonshemmede arbeidstakere, har gitt nye muligheter for attføring. Man prøver å få startet attføring i tilknytning til eller parallelt med behandlingen av den sykdommen, skaden, det lytet eller avviket av sosial art som ligger til grunn for funksjonshemningen. Det er en forutsetning for attføringen at det som kan gjøres medisinsk, blir gjort slik at pasienten medisinsk sett blir ferdigbehandlet. Pasienten kan ta spørsmål om attføring opp med behandlende lege, som skal sørge for videre henvisning.
Attføring begynner med en observasjon og vurdering av klientens muligheter for å fungere som andre, hans arbeidsevne og behov for attføringstiltak. Gjennom fysisk trening, ergoterapi, teknisk-ortopediske hjelpemidler, mental aktivisering o.l. søker man å sette klienten i stand til mest mulig å klare seg selv. Så må klienten kvalifiseres for arbeid. Etter arbeidspsykologiske eller praktiske prøver og yrkesrettledning søker man å legge opp en attføringsplan, hvor omskolering, perfeksjonering, hel opplæring o.l. kan være aktuelle tiltak.
Opplæring og rehabilitering
For et vellykket resultat er det av vesentlig betydning at attføringen blir planlagt og satt i verk så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. Attføring krever samarbeid mellom leger, psykologer, sosialarbeidere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, logopeder (talelærere), yrkesveiledere, yrkeslærere, arbeidskonsulenter og representanter for arbeidslivet.
Utviklingen går i retning av å legge mest mulig av utdanningen og opplæringen av funksjonshemmede til det ordinære skoleverk (integrering).
For funksjonshemmede som det er vanskelig å finne plass til i arbeidslivet, kan arbeid i arbeidsmarkedsbedrifter (AMB), før kalt vernede bedrifter, være løsningen. I slike bedrifter ledes arbeidstakerne slik at de øker sin arbeidsevne og blir tilpasset forholdene i arbeidslivet, så plassering på det åpne arbeidsliv blir mulig. De støttes økonomisk av arbeidsmarkedsetaten både under opprettelse og drift. Arbeidsmarkedsbedriftene er som hovedregel aksjeselskaper med kommunal eller fylkeskommunal aksjemajoritet.
I tillegg til arbeidsmarkedsbedriftene yter arbeidsmarkedsetaten økonomisk støtte til arbeidssamvirketiltak: arbeidssamvirke (ASV), arbeidssamvirke i offentlig sektor (ASVO) og produksjonsverksteder (PV). De fleste deltakerne ved arbeidssamvirketiltakene har uføretrygd som sin viktigste inntektskilde.
Ansvar og økonomisk støtte
Fra 1.1.1994 har Aetat det faglige og økonomiske ansvaret for yrkesmessig attføring. Tiltak med sikte på yrkesmessig attføring kan gis økonomisk støtte med hjemmel i lov om folketrygd. Det er Aetat som har ansvaret for saksbehandlingen i samarbeid med trygdeetaten.
Se også attføringshjelp, attføringspenger, attføringsstønad.