attføring – Store norske leksikon

Attføring er en tidligere vanlig betegnelse på det planmessige arbeidet som drives for å hjelpe funksjonshemmede eller yrkeshemmede personer til å oppnå størst mulig selvhjulpenhet, normal beskjeftigelse og sosial tilpasning. I folketrygdloven omtales dette nå som arbeidsrettede tiltak.

Tidligere snakket man også om medisinsk attføring, yrkesrettet attføring og sosial attføring. Nå brukes begrepene medisinsk rehabilitering og arbeidsrettede tiltak. Sosial attføring handler om å trene funksjonshemmede til å klare de ting de må mestre for å leve et selvstendig sosialt liv, og er ikke knyttet til arbeidsevne.

Historikk

Attføring har røtter langt tilbake i tiden gjennom kirkens, i humanitære organisasjoners og spesialskolers arbeid for funksjonshemmede.

Det organiserte attføringsarbeidet i Norge startet opp etter andre verdenskrig basert på antakelser om at de fleste funksjonshemmede har en restarbeidsevne som kan understøttes, enten ved tiltak rettet mot individet selv, eller ved at forholdene omkring individet tilrettelegges slik at restfunksjonene kan utnyttes best mulig. Det kan gjelde opptrening av de funksjoner som er svekket, for eksempel muskelstyrke og gangfunksjon etter et hjerneslag, eller det kan gjelde tiltak som kompenserer for et funksjonstap, slik som opptrening i bruk av førerhund for blinde og spesialbil for rullestolbrukere.

Lov om folketrygd hadde tidligere egne kapitler om henholdsvis yrkesrettet attføring og medisinsk og sosial rehabilitering med tilhørende ytelser i form av henholdsvis attføringspenger og rehabiliteringspenger. Fra 2010 ble disse ytelsene avviklet og erstattet av Arbeidsavklaringspenger (Lov om folketrygd kapittel 11). Arbeidsavklaring har dermed overtatt som det sentrale begrepet i lovgivningen, mens begrepet attføring ikke lenger brukes aktivt i Lov om folketrygd.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

20. mars 2009 skrev Kristian Moss Mathisen

Det er NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) som nå har ansvaret for Yrkesrettet attføring. Ikke Aetat slik det står i artikkelen.

20. mars 2009 skrev Lars Erik Magnussøn

Legen henviser ikke direkte. Viktig å påpeke at pasienten selv må søke ved å levere kravskjema for yrkesrettet attføring til NAV. Legen blir bedt om dokumentasjon i form av "lege-erklæring ved arbeidsuførhet". I startfasen gjøres en arbeidsevnevurdering, innbefattet brukers egenvurdering, for å kartlegge behovet for tiltak / kvalifisering. De fleste får deretter en praktisk utprøving ved AMB for å bestemme arbeidskapasitet.Som hovedregel får ingen under 26 år godkjent ordinær utdanning på sin aktivitetsplan. Som det står i artikkelen har skoleverket ansvaret.NAV skal nå benytte begrepet "bruker" om alle.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Folketrygd

Axel West Pedersen

Professor, OsloMet – storbyuniversitetet