folketrygden

Folketrygden dekker utgifter til medisinsk undersøkelse og behandling utenfor sykehus ved sykdom eller mistanke om sykdom, skade, legemsfeil, svangerskap og fødsel. Rutinekontroll for livmorhalskreft og familieplanlegging er også inkludert. Etter fastsatte takster godtgjøres den vesentligste delen av utgiftene til legehjelp, fysikalsk behandling (fysioterapi), viktigere legemidler og til en rekke andre tiltak i forbindelse med sykdom.

Videre dekkes utgifter til nødvendig reise og opphold i forbindelse med behandling som trygden betaler.

En mindre del av utgiftene må, med visse unntak, betales av pasienten selv (egenandel).

Folketrygden dekker utgifter ut over egenandelen til legemidler, medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler skrevet ut på blå resept. For barn under 16 år, minstepensjonister og til legemidler mot allmennfarlige smittsomme sykdommer er det ingen egenandel.

Personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått sin arbeidsevne varig nedsatt eller som har fått sine muligheter for å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig nedsatt, kan få stønad i form av utlån, tilskudd eller lån til hjelpemidler, bil eller annet transportmiddel og andre former for praktisk bistand. Praktisk bistand omfatter blant annet førerhund, lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte samt tolkehjelp for hørselshemmede. De samme ytelsene kan gis personer som har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt av de samme grunner. Det kan også gis stønad til hjelpemidler for trening, stimulering og aktivisering til funksjonshemmede under 26 år.

Søknad om hjelpemidler sendes hjelpemiddelsentralen. Stønad til bil er økonomisk behovsprøvd og kan bare gis til personer under 70 år. Det gis stønad til høreapparat etter rekvisisjon fra høresentral. Folketrygden yter også stønad til ortopediske hjelpemidler, som proteser og ortopedisk skotøy, og stønad til parykker, basert på spesialisterklæring.

Grunnstønad kan tilstås ved visse nødvendige og langvarige ekstrautgifter grunnet varig sykdom, skade eller lyte. Slike ekstrautgifter er for eksempel utgifter til transport for personer under 70 år, fordyret kosthold på grunn av diett, eller ekstrautgifter ved slitasje av klær og sengetøy. Videre kan nevnes drift av tekniske hjelpemidler og førerhund. Ekstrautgiftene må utgjøre minst laveste grunnstønadssats per år.

Grunnstønad ytes med seks ulike satser alt etter ekstrautgiftenes størrelse. Per mars 2023 mottok 132 100 personer grunnstønad.

Hjelpestønad til tilsyn og pleie kan gis når en person på grunn av varig sykdom, skade eller lyte trenger særskilt tilsyn og pleie i hjemmet. Til personer under 18 år som har vesentlig større behov, kan det ytes forhøyet hjelpestønad. Hjelpestønad vurderes ut fra hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er. Per mars 2023 var det 65 800 personer som mottok hjelpestønad.

Sykepenger ytes til arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og til personer som jevnlig har inntekt av frilansvirksomhet. Det er et vilkår for å få sykepenger at man er helt arbeidsufør på grunn av sykdom, eller forhindret fra å arbeide på grunn av behandling.

Sykepenger utbetales i maksimum ett år, selv om vedkommende bare er delvis sykmeldt. Arbeidsgiver dekker de første 16 dagene, deretter overtar folketrygden. For arbeidstakere er sykepengene 100 prosent av inntektsgrunnlaget fra første fraværsdag, begrenset oppad til seks ganger grunnbeløpet, med mindre arbeidsgiver yter mer. Selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger tilsvarende 65 prosent av pensjonsgivende inntekt fra 17. sykefraværsdag.

Arbeidstakere som på grunn av mindreårige barns eller barnepassers sykdom må være borte fra arbeidet, har rett til omsorgspenger i en viss utstrekning.

Folketrygden kan også yte pleiepenger til personer som har omsorg for barn som er innlagt i helseinstitusjon, og eventuelt etter utskrivning hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. Pleiepenger kan også ytes i begrenset tid til person som pleier en pårørende i hjemmet i livets sluttfase.

Den som har vært sykmeldt i ett år og som fremdeles har nedsatt arbeidsevne med minst halvparten, kan få arbeidsavklaringspenger hvis det er behov for behandling eller arbeidsrettede tiltak for at vedkommende skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid. Også personer som ikke har rett på sykepenger, kan få arbeidsavklaringspenger hvis vedkommende er minst 50 prosent arbeidsufør på grunn av sykdom, skade eller lyte.

Alle som søker arbeidsavklaringspenger, skal gjennomgå en arbeidsevnevurdering for å vurdere behov for bistand fra NAV. Arbeidsavklaringspenger kan som hovedregel bare ytes i inntil tre år, men stønadsperioden kan i visse tilfeller utvides. Arbeidsavklaringspenger beregnes som 66 prosent av inntektsgrunnlaget (arbeidsinntekten før arbeidsuførheten inntraff). Minste ytelse er to ganger grunnbeløpet (for unge under 24 år er minste ytelse 1,33 G). Det gis et barnetillegg for hvert forsørget barn under 18 år. Mottakere av arbeidsavklaringspenger skal jevnlig følges opp av NAV, og skal sende melding til NAV hver 14. dag.

Folketrygden dekker bestemte utgifter i forbindelse med gjennomføring av såkalt arbeidsrettede tiltak, som omskolering, videreutdanning, arbeidstrening med mer. Slik stønad kan også ytes til reise og flytting på grunn av slik trening og opplæring og til andre formål knyttet til de arbeidsrettede tiltakene. For ungdom under 26 år må den påtenkte utdannelsessituasjonen avvike vesentlig fra den som gjelder for annen ungdom.

Uføretrygd kan tilstås en person som har varig nedsatt inntektsevne/arbeidsevne med minst 50 prosent på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Den medisinske lidelsen skal ha medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art eller grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen/arbeidsevnen. Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak må være gjennomgått før uføretrygd kan tilstås.

Uføretrygd kan gis fra 50 til 100 prosent alt etter graden av uførhet og er ment å være en varig ytelse. Fra 2015 ble den tidligere uførepensjonsordningen i folketrygden endret til ny uføretrygdordning. Uføretrygden skal som hovedregel utgjøre 66 prosent av den tidligere pensjonsgivende inntekt, justert for uføregrad. Det gjelder en minsteytelse på 2,28 G for gifte og samboende og på 2,48 G for enslige. Unge uføre er sikret en høyere minsteytelse på 2,66 G for gifte og samboende og på 2,88 for enslige. Det gis barnetillegg til mottakere som forsørger barn under 18 år på maksimum 0,4 G per barn. Barnetillegget er inntektsprøvd, del vil si at det avkortes mot andre inntekter over et visst nivå som familien mottar.

Skade og nærmere definerte sykdommer som opptrer i forbindelse med arbeid, kan gi spesielle ytelser som er bedre enn de vanlige ytelsene fra folketrygden (folketrygdlovens kapittel 13). Det dreier seg blant annet om full dekning av behandlingsutgifter, gunstigere beregning av uføretrygd samt eventuelt menerstatning.

Alle arbeidstakere er automatisk omfattet av folketrygdens særbestemmelser ved yrkesskade. Det samme gjelder blant annet fiskere og fangstmenn, norske militærpersoner, elever og studenter. Selvstendig næringsdrivende må ha tegnet frivillig yrkesskadetrygd for å omfattes av yrkesskadetrygden.

Tilsvarende og andre ytelser kan også dekkes fra den obligatoriske yrkesskadeforsikring etter lov om yrkesskadeforsikring (1989).

Hvis arbeidet eller forhold på arbeidsplassen gjør at det er en risiko for skade på fosteret, og arbeidsgiver ikke kan omplassere vedkommende, kan en gravid arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende få svangerskapspenger frem til tre uker før fødselen. Svangerskapspenger beregnes som for sykepenger, men berører ikke sykepengerettighetene.

Foreldre som har vært yrkesaktive i seks av de siste ti månedene før fødsel, har rett til foreldrepenger. Stønadsperioden utgjør 49 uker med full dagsats, eventuelt 59 uker med redusert dagsats (80 prosent). Kvinner som er alene om omsorgen for barnet, får foreldrepenger i hele stønadsperioden. I andre tilfeller skal stønadsperioden deles mellom mor og far etter nærmere regler. 15 uker av stønadsperioden er forbeholdt moren (mødrekvoten) som i tillegg har rett til tre ukers permisjon før fødselen. 15 uker er forbeholdt faren (fedrekvoten), mens de resterende 16 ukene (fellesperioden) kan fordeles fritt mellom foreldrene. Faren kan imidlertid bare ta ut hele eller deler av fellesperioden hvis moren er i arbeid eller annen form for aktivitet (aktivitetskravet).

Ved adopsjon av barn under 15 år gjelder tilsvarende regler for foreldrepenger. Stønadsperioden er 46 uker med full dagsats eller 56 uker med redusert dagsats på 80 prosent.

Kvinner som ikke fyller vilkåret om forutgående yrkesaktivitet, får en skattefri engangsstønad fra folketrygden ved fødsel eller adopsjon på 90 300 kroner (2023).

Det kan gis gravferdsstønad inntil 26 999 kroner (2023). Var avdøde over 18 år, er stønaden økonomisk behovsprøvet. Videre kan det gis stønad til båretransport ut over en egenandel.

Gjenlevende ektefelle/samboer/partner som enten var gift i minst fem år eller hadde barn med den avdøde, kan ha rett til gjenlevendepensjon eller overgangsstønad.

Etterlatte barn under 18 år får barnepensjon dersom den ene eller begge foreldrene dør. Pensjonen kan under utdanning løpe til fylte 20 år.

Etterlatte ugifte voksne som i minst fem år har dratt omsorg for foreldre eller andre nærstående personer (familiepleier), kan tilstås overgangsstønad eller etterlattepensjon dersom vedkommende ikke kan forsørge seg selv.

Menn og kvinner som er alene om omsorgen for barn under åtte år, har etter loven stønadsrett på lik linje, enten han/hun er ugift, skilt eller separert forsørger. Hvis vedkommende ikke er i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid på grunn av omsorgen for barnet, kan det ytes overgangsstønad i inntil tre år. Det kan også ytes utdanningsstønad og delvis stønad til tilsyn med barn.

Alle som har bodd i Norge i minst fem år fra fylte 16 år (trygdetid), har rett til alderspensjon fra fylte 67 år.

Ny fleksibel alderspensjon ble iverksatt fra 2011. Forutsatt tilstrekkelig opptjening, er det nå mulig å ta ut pensjon fra fylte 62 år, men den årlige pensjonens størrelse vil øke dersom pensjonen tas ut senere. Alderspensjon fra folketrygden kan nå fritt kombineres med arbeidsinntekt. Pensjonsreformen innebærer at den fremtidige alderspensjon vil bli regulert ut fra forventet gjenstående levealder for årskullene. Løpende pensjoner vil årlig reguleres ut fra lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent.

Nye regler for opptjening til alderspensjon ble innført i 2010. Disse gjelder fullt ut for alle født i 1963 eller senere. Personer født i 1953 eller tidligere følger de gamle reglene for opptjening, mens de som er født i perioden 1954–1962 tjener opp alderspensjon etter en kombinasjon av gamle og nye regler. Alle født i 1943 eller senere kan nå tjene opp pensjonsrettigheter til fylte 75 år. I den nye ordningen vil alle inntektsår tas med i pensjonsopptjeningen. Pensjonsbeholdningen øker hvert år med 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt inntil 7,1 ganger grunnbeløpet. Ulønnet omsorgsarbeid og førstegangstjeneste gir også pensjonsopptjening. Ved ingen eller lav tidligere inntekt får personen en garantipensjon (minstepensjon).

I de gamle reglene for pensjonsberegning består alderspensjonen av grunnpensjon samt tilleggspensjon, eventuelt særtillegg. De 20 beste poengårene legges til grunn for beregningen av tilleggspensjonen.

Til pensjonen ytes også på visse vilkår tillegg for forsørget ektefelle og barn under 18 år.

Kilde: NAV

1. Totalt antall dagpengemottakere – årsgjennomsnitt.
2. Antall sykepengetilfeller påbegynt i 3. kvartal. Samme person kan ha flere sykepengetilfeller i løpet av et kvartal.
3. Kvinner og menn med foreldrepenger i løpet av 1.-3. kvartal