Bioklimatologi, (av bio-, klima og -logi), også kalt biometeorologi, læren om bioklima, dvs. virkningen av klimatiske faktorer (lys, temperatur, fuktighet m.m.) på levende organismer. Utviklingen av alle levende organismer påvirkes av mikroklimaet, dvs. de klimatiske forholdene i deres aller nærmeste omgivelser. Mikroklimaet kan ofte veksle ganske sterkt fra voksested til voksested selv innenfor et ganske lite område, f.eks. fra solsiden til skyggesiden av et hus eller en trestamme. I store trekk er det likevel en tydelig sammenheng mellom mikroklimaet på et bestemt voksested og lokalklimaet på vedkommende sted (by, bygd). På lignende måte henger lokalklimaet sammen med makroklimaet, dvs. klimaet over større strøk, slik det kan karakteriseres på grunnlag av det observasjonsmateriale som innsamles på de ordinære meteorologiske stasjoner.
Metoder
I bioklimatologien brukes andre metoder og mer fintmerkende instrumenter enn i meteorologien ellers, slik at ganske små forskjeller i lys-, temperatur- og fuktighetsforhold kan registreres. Små klimaforskjeller kan ofte gi ganske store utslag i organismenes livsvirksomhet. De største vanskelighetene ved slike undersøkelser ligger i at det er så mange faktorer som griper inn i hverandre, så det ofte er vanskelig å tyde observasjonene. Som supplement til registreringer i naturen gjøres derfor laboratorieforsøk der de forskjellige klimatiske betingelsene kan kontrolleres. Forsøkene gjøres ofte i klimaregulerte veksthus, fytotroner. Her kan lysintensitet, daglengde og luftens temperatur, fuktighet og karbondioksidinnhold varieres etter ønske.
Betydning
Bioklimatologi har ganske stor praktisk betydning for jordbruk, hagebruk og skogbruk (agrometeorologi, forstmeteorologi). I medisinsk bioklimatologi undersøkes f.eks. variasjoner i temperatur og luftfuktighet innenfor klærne i relasjon til det ytre klimaet, legemlige anstrengelser, ulike typer av klær osv.
I de senere år har interessen for bioklimaet økt sterkt. Dette skyldes de globale klimaendringene som man mener å ha observert. I tillegg til den dokumenterte og betydelige økningen av atmosfærens CO2-konsentrasjon som har funnet sted de siste 100 år, kan især en temperaturøkning få stor betydning for plante- og dyreliv. Dessuten kan endringer i nedbør, innstråling og vind få betydning. Generelt er artssammensetningen av planter i naturlig vegetasjon og også planteproduksjonen, f.eks. i Norge, tilpasset de eksisterende klimaforholdene. Ved en relativt rask og betydelig klimaendring vil både de naturlige økosystemene og landbruksvekstene påvirkes.