bioklimatologi

I bioklimatologien brukes andre metoder og mer fintmerkende instrumenter enn i meteorologien ellers, slik at ganske små forskjeller i lys-, temperatur- og fuktighetsforhold kan registreres. Små klimaforskjeller kan ofte gi ganske store utslag i organismenes livsvirksomhet. De største vanskelighetene ved slike undersøkelser ligger i at det er så mange faktorer som griper inn i hverandre at det ofte er vanskelig å tyde observasjonene. Som supplement til registreringer i naturen gjøres derfor laboratorieforsøk der de forskjellige klimatiske betingelsene kan kontrolleres. Forsøkene gjøres ofte i klimaregulerte veksthus, fytotroner. Her kan lysintensitet, daglengde og luftens temperatur, fuktighet og karbondioksidinnhold varieres etter ønske.

Bioklimatologi har ganske stor praktisk betydning for jordbruk, hagebruk og skogbruk (agrometeorologi, forstmeteorologi). I medisinsk bioklimatologi undersøkes for eksempel variasjoner i temperatur og luftfuktighet innenfor klærne i relasjon til det ytre klimaet, legemlige anstrengelser, ulike typer av klær og så videre.

I de senere årene har interessen for bioklimaet økt sterkt. Dette skyldes de globale klimaendringene som man mener å ha observert. I tillegg til den dokumenterte og betydelige økningen av atmosfærens CO₂-konsentrasjon som har funnet sted de siste 100 årene, kan især en temperaturøkning få stor betydning for plante- og dyreliv. Dessuten kan endringer i nedbør, innstråling og vind få betydning. Generelt er artssammensetningen av planter i naturlig vegetasjon og også planteproduksjonen, for eksempel i Norge, tilpasset de eksisterende klimaforholdene. Ved en relativt rask og betydelig klimaendring vil både de naturlige økosystemene og landbruksvekstene påvirkes.

• mikroklima
• klima
• økosystem