Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Tilbake til artikkelen

Tilbake til historikken

grunnstoffenes periodesystem

Versj. 4
Denne versjonen ble publisert av Bjørn Pedersen 16. september 2009. Artikkelen endret 8 tegn fra forrige versjon.

Tabell hvor grunnstoffene er ordnet etter økende atomnummer i horisontale rader (perioder) og vertikale kolonner (grupper) på en slik måte at likhet i kjemiske egenskaper og elektronkonfigurasjon gjentar seg periodisk for grunnstoffene i samme gruppe.

Russeren Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev har fått æren for å være den første som ordnet de 65 grunnstoffene som var kjent i 1869 i en tabell som ligner på dagens. Han brukte det han visste om grunnstoffene og deres kjemiske forbindelser og listet grunnstoffene etter økende relativ atommasse (atomvekt). Mendelejev hevdet at tre grunnstoffer manglet (gallium, germanium og scandium), og hans tabell fikk støtte da de tre ble funnet noen år etter.

Andre kjemikere hadde vært inne på lignende tanker tidligere. Den første var den tyske kjemiker Johann Wolfgang Döbereiner som ordnet grunnstoffer med like kjemiske egenskaper i triader: (klor, brom, iod), (svovel, selen, tellur) og (kalsium, strontium, barium). En annen var engelske John Newlands (1837-98) som ordnet grunnstoffene i 11 grupper. Tyskeren Julius Lothar Meyer publiserte en tabell omtrent samtidig med Mendelejev.

I 1869 var ikke edelgassene oppdaget og man visste heller ikke hvor mange grunnstoffer det kunne være blant de sjeldne jordartene. Men disse og andre grunnstoffer som har vært oppdaget eller fremstilt senre har latt seg innpasse i periodesystemet.

Etter Henry Gwyn Jeffreys Moseleys røntgenspektroskopiske undersøkelser av grunnstoffene i 1913, ble rekkefølgen av grunnstoffene ordnet etter atomnummeret og ikke etter relativ atommasse. Fra atom – atomteori fikk man forklaringen på hvorfor grunnstoffene lot seg innpasse i et periodisk system. elektronkonfigurasjonen av de ytre elektronene i hver gruppe er den samme. Det forklarer hvorfor grunnstoffene i samme gruppe har lignende kjemiske egenskaper.

Periodesystemet kan fremstilles på mange måter, og mer enn 100 har vært foreslått. Den mest brukte er som fremstilt av IUPAC og som stadig oppdateres. Her er grunnstoffene ordnet i 7 horisontale rekker, kalt perioder, og i 18 vertikale grupper.

Grunnstoffene i gruppe 1 kalles alkalimetallene, i 2. gruppe jordalkalimetaller, i gruppe 16 chalcogenene, i gruppe 17 halogener og i gruppe 18 edelgassene.

Hver periode bortsett fra den første, begynner med et alkalimetall, og alle avsluttes med en edelgass. Første periode inneholder bare hydrogen og helium. Hydrogen er vanskelig å plassere i en gruppe da det har noen egenskaper felles med alkalimetallene og andre med halogenene. Annen og tredje periode inneholder hver 8 grunnstoffer (litium til neon og natrium til argon), fjerde og femte periode hver 18 grunnstoffer. Sjette periode inneholder 32 grunnstoffer, idet lantanoidene hører hjemme her. Også syvende periode med actinidene vil inneholde 32 grunnstoffer, men grunnstoff 117 er ennå ikke fremstilt, og bare grunnstoffene opp til atomnummer 111 har fått navn.

Betydningen av grunnstoffenes periodesystem kan ikke overvurderes. Det gir på en enkel måte en systematisk oversikt over samtlige kjente grunnstoffer samt verdifulle opplysninger om deres innbyrdes likhet og ulikhet.