scandium

Scandium blir bare fremstilt i små mengder. Det brukes blant annet i krystaller til laserformål og som tilsetning til titankarbid for å øke hardheten. Fortynnede løsninger av scandiumsulfat, Sc₂(SO₄)₃, benyttes til å øke spiringen av frø.

Scandium brukes også som legeringstilsetning til magnesium og aluminium for å øke styrken og minske kornstørrelsen i legeringen. I tillegg har scandium høyt smeltepunkt og mange av de samme gode egenskapene som aluminium. Dette gjør metallet interessant for blant annet flyprodusenter. For eksempel er aluminiumet som benyttes i de russiske jagerflyene MiG-29 og -31 er tilsatt 0,3 prosent scandium.

Scandiumjodid, ScI₃, brukes som tilsetning til kvikksølvlamper for å øke lysintensiteten. Forbindelsen brukes som en fosfor i disse lampene og gir et skarpt lys som likner på normalt sollys. Denne typen lamper benyttes derfor til flombelysning ved filming og på sportsarenaer.

Scandium har også blitt benyttet som et nøytronfilter, ved at kun nøytroner innen et bestemt energiintervall kommer gjennom metallet.

Scandium utgjør 16 ppm av jordskorpen, og finnes dermed i større totalmengder enn tinn, sølv og gull. Scandium finnes i små konsentrasjoner i lantanoidmineraler som euxenitt og gadolinitt, og i noen wolfram-, tinn-, zirkonium- og uranmineraler.

Scandium er sjeldnere på Jorden enn i stjernene. Mens det er nummer 50 rangert etter konsentrasjon i Jorden som helhet, er det nummer 31 på Sola.

Eksistensen av scandium ble forutsagt av Dmitrij Mendelejev i 1869 i hans første periodesystem. Grunnstoffet ble oppdaget av den svenske kjemikeren Lars Fredrik Nilson (1840–1899) i mineralene gadolinitt og euxenitt i 1876. Han gav det navnet scandium fordi de to mineralene til da bare var kjent fra Skandinavia.

Metallisk scandium ble først fremstilt av Werner Fischer i 1937 ved elektrolyse av kloridet i en smelte av andre metallklorider.

Den relativt høye konsentrasjonen av scandium i Sola ble observert allerede i 1908 av Sir William Crookes og Gustav Eberhard.

Valg av fremstillingsmetode for scandium avhenger av råstoffene. Ved ekstraksjon av uran får man scandium som biprodukt. Fra thortveititt fremstilles scandium som oksid (Sc₂O₃) ved smelting med natriumkarbonat. Fra andre forekomster (lantanoider, uranmineraler) blir det fremstilt ved bruk av ionebytting og væske–væske-ekstraksjon.

Metallet scandium kan produseres fra scandiumoksid ved først å omdanne dette til et scandiumtrifluorid, ScF₃, som så reduseres med kalsium ved høy temperatur med etterfølgende destillasjon ved 1650–1700 °C.

Det produseres rundt 50 kilogram scandium per år og da hovedsaklig som et biprodukt ved utvinningen av uran.

Scandium er det første grunnstoffet i gruppe 3 i periodesystemet, så det vanligste ionet er Sc³⁺. De andre grunnstoffene i gruppe 3 er yttrium, lantanoidene og actinoidene.

Scandium regnes med blant lettmetallene. Scandiummetall reagerer med vann under utvikling av hydrogengass, og løser seg lett i de fleste syrer. I luft ved romtemperatur er det oksidasjonsbestandig, men det får en svak gul eller blekrosa fargetone på grunn av at det dannes en beskyttende, tynn oksidfilm på overflaten.

• lettmetaller
• metall
• sjeldne jordmetaller
• grunnstoff
• periodesystemet

• Periodesystemet.no: scandium