scandium

Scandium blir bare fremstilt i små mengder. Det brukes blant annet i krystaller til laserformål, som legeringstilsetning til magnesium og aluminium (øker styrken og minsker kornstørrelsen), som tilsetning til titankarbid (øker hardheten) og som tilsetning til kvikksølvlamper (øker lysintensiteten).

Scandium utgjør 16 ppm av jordskorpen, og finnes dermed i større totalmengder enn tinn, sølv og gull. Scandium finnes i små konsentrasjoner i lantanoidmineraler og i noen wolfram-, tinn-, zirkonium- og uranmineraler.

Eksistensen av scandium ble forutsagt av Dmitrij Mendelejev i 1869 i hans første periodesystem. Grunnstoffet ble oppdaget av den svenske kjemikeren Lars Fredrik Nilson (1840–1899) i mineralene gadolinitt og euxenitt i 1876. Han gav det navnet scandium fordi de to mineralene til da bare var kjent fra Skandinavia.

Valg av fremstillingsmetode for scandium avhenger av råstoffene. Ved ekstraksjon av uran får man scandium som biprodukt. Fra thortveititt fremstilles scandium som oksid (Sc₂O₃) ved smelting med natriumkarbonat. Fra andre forekomster (lantanoider, uranmineraler) blir det fremstilt ved bruk av ionebytting og væske–væske-ekstraksjon.

Metallet ble fremstilt første gang av Werner Fischer i 1937 ved elektrolyse av en smelte av litium og kaliumklorid. Renere metall oppnås ved å redusere scandiumtrifluorid, ScF₃, med kalsium ved høy temperatur med etterfølgende destillasjon ved 1650–1700 °C.

Scandium er det første grunnstoffet i gruppe 3 i periodesystemet, så det vanligste ionet er Sc³⁺. De andre grunnstoffene i gruppe 3 er yttrium, lantanoidene og actinoidene.

Scandium regnes med blant lettmetallene. Scandiummetall løser seg lett i de fleste syrer. I luft ved romtemperatur er det oksidasjonsbestandig, men det får en svak gul eller blekrosa fargetone på grunn av at det dannes en beskyttende, tynn oksidfilm.

• lettmetaller
• metall
• grunnstoff
• periodesystemet