For salter som består av enkle ioner oppgis navnet på ionene, men ikke antall ioner. For eksempel er navnet på saltet CaCl2 kalsiumklorid, ikke kalsiumdiklorid. Tilsvarende er navnet på Na2O natriumoksid, BaCl2 bariumklorid og ZnCl2 sinkklorid.
Salter som kan sies å komme fra enkle, sterke syrer, som salpetersyre (HNO3) og svovelsyre (H2SO4), får navn som ender på nitrat og sulfat. For eksempel heter NaNO3 natriumnitrat og Na2SO4 natriumsulfat.
Noen salter som krystalliserer fra vannløsning inneholder vannmolekyler. Et eksempel er Na2CO3 · 10H2O. Det heter natriumkarbonat-dekahydrat, ettersom antall vannmolekyler angis med tallet på gresk: di, tri, tetra, penta, heksa, hepta, okta, nona, deka.
For salter som inneholder grunnstoffer som kan danne forskjellige ioner, oppgis ionene på denne måten:
Fe2O3 heter jern(III)oksid, FeO heter jern(II)oksid, CuS heter kobber(II)sulfid. For flere eksempler, slå opp det enkelte grunnstoffet og se på de eksemplene som er gitt der.
Om navn på forskjellige syrer og deres salter, se syrer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.