syre (kjemi)

Fosforsyre (\(\ce{H3PO4}\)) og eddiksyre (\(\ce{CH3COOH}\)) er de mest kjente svake syrene. De er bare delvis spaltet i vann. Eddiksyre har vært kjent fra oldtiden. Sammentrengt strukturformel for fosforsyre er (\(\ce{(HO)3PO}\)). Mange frukter og bær inneholder svake organiske syrer som har fått trivialnavn etter plantene de først ble funnet i. Noen eksempler er sitronsyre, eplesyre og oksalsyre. Mindre enn én prosent av en svak syre er vanligvis spaltet. Andelen som spaltes øker med fortynning.

Svake syrer brukes i matlaging (eddiksyre utblanda med vann til eddik og karbonsyre) og i landbruket. Disse syrene vil også etse i konsentrert form, men er mindre skadelige.

De sterke syrene er nær 100 prosent spaltet i vann. De best kjente sterke syrene er saltsyre (\(\ce{HCl}\)), svovelsyre (\(\ce{H2SO4}\)) og salpetersyre (\(\ce{HNO3}\)). Disse formlene er molekylformler. Sammentrengt strukturformel for svovelsyre er \(\ce{(HO)2SO2}\) og for salpetersyre \(\ce{HONO2}\). Strukturformelen viser at H-atomet er bundet til et oksygenatom i begge disse syrene.

Sterke syrer er sterkt etsende. All håndtering må derfor skje med verneutstyr. De brukes gjerne i fortynna utgave, blanda med vann. Da kan de brukes til kjemiske analyser og som tilsetningsstoffer i mat.

Fra gammelt av tenkte man at noe som smaker surt inneholder én eller flere syrer. Derfor vil enkelte stoffer omtalt som syrer i dagligtale ikke være syrer i kjemisk forstand. I dag defineres syre etter hva som skjer på det molekylære nivået: En syre er et molekyl eller ion som kan avgi ett eller flere H⁺-ioner.

Lewis-syrer er ikke syrer i denne sammenhengen, selv om de også kalles syre. Noen organisk-kjemiske stoffer har «syre» i navnet selv om de ikke er karboksylsyrer, slik som askorbinsyre og pikrinsyre, fordi de gir sur løsning i vann.

• baser
• pH
• protolyse