Koking er et som skjer når en væske blir varmet opp så mye at det utvikles damp inne i væsken. Dampen stiger opp som bobler som setter væsken i bevegelse.
For at boblene kunne dannes, må damptrykket være så stort som trykket fra væsken og luften over dem til sammen. Det blir det først ved den temperaturen som kalles kokepunktet. Hvis det er luft løst i væsken, lettes bobledannelsen når væsken koker, men luften går ut med boblene.
Kokepunktet avhenger av trykket i atmosfæren. For vann blir kokepunktet lavere når trykket synker. Normalkokepunktet er kokepunktet ved en atmosfæres trykk. Det at kokepunktet varierer med trykket kan brukes til høydemåling.
Hvis væskesøylen som varmes opp er svært høy, og oppvarmingen skjer nedenfra, vil kokingen først inntre ved en betydelig overtemperatur på grunn av vanntrykket. Når væsken så begynner å koke, vil dampboblene på veien opp gjennom væsken utvide seg og fortrenge en del væske, slik at trykket i bunnen synker og kokingen blir enda sterkere. Som følge av denne prosessen kan hele væskemengden slenges ut av røret som en geysir.
Helt luftfrie væsker må oppvarmes til høyere temperatur, og de koker støtvis, fordi dampboblene i det øyeblikket de oppstår, er meget små og har en sterkt krummet overflate. Overflatespenningen på grensen mellom damp og væske søker da å trekke boblen sammen, og trykket inne i den kan bli flere atmosfærer. Men hvis boblen først er dannet og utvider seg, synker dette trykket raskt, og boblen vokser videre eksplosjonsaktig i det som kalles støtkoking.
Man kan hindre støtkoking ved å tilsette sand eller kokestein i kokekaret. I dette materialet er det mikroskopiske groper som letter bobledannelsen.
Løser man et stoff i en væske, stiger kokepunktet, og dette kalles kokepunktsforhøyelse. En mettet løsning av vanlig salt i vann har for eksempel et normalkokepunkt på 108,4 °C, mot 100 °C for rent vann.
En blanding av to væsker har i alminnelighet et kokepunkt som ligger mellom de enkelte væskenes kokepunkt, men det kan også ligge lavere ved mer flyktige væsker.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.