legering – Store norske leksikon

Legeringen bronse har stor styrke, seighet og kjemisk motstandsevne. Det har også relativt lavt smeltepunkt, og har derfor blitt mye brukt til blant annet mynter, skulpturer og forskjellig verktøy. Mange forskjellige sammensetninger har vært benyttet.

Bronseskulptur («Tenkeren»)

Av Auguste Rodin/National Gallery Of Art, Washington Dc.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Messing er en legering av kobber og sink. Legeringen er både sterkt og formbar, og brukes derfor blant annet til musikkinstrumenter.

Roy Benson Bb-trompet

Av PJ.

Lisens: CC BY SA 3.0

Legering er et metallisk materiale som består av minst ett metallisk grunnstoff og ett eller flere legeringselementer som ofte er metaller. Et eksempel på en legering er bronse, som vanligvis består av grunnstoffene kobber og tinn.

Faktaboks

Uttale: legˈering
Etymologi: av latin ligare, alligare 'binde (til)'
Også kjent som: engelsk alloy

Det finnes ingen naturlig grense mellom rene metaller og legeringer med svært lavt innhold av fremmede stoffer. Normalt skal de fremmede stoffene være tilsatt eller etterlatt med hensikt i legeringen for å oppnå ønskede egenskaper.

Ufullstendig raffinerte metaller regnes ikke som legeringer selv om virkningen av forurensninger kan være markert.

Struktur

Strukturen i legeringer avhenger av art og mengde av komponentene.

I flytende tilstand består de fleste legeringer av én fase. Praktisk viktige unntak er blylegert bronse og messing, der en blyholdig flytende fase skilles ut i form av dråper.

Krystallisasjon ved avkjøling av flytende legeringer foregår normalt ikke ved et veldefinert frysepunkt som hos ren-metaller, men begynner ved en lavere temperatur (liquidus-temperatur) enn hos modermetallet og avsluttes ved en enda lavere temperatur (solidus-temperatur).

Relasjonene mellom legeringsinnhold og faseomvandlinger angis i et tilstandsdiagram. Når komponentene er nært beslektede kjemisk og fysisk, kan man få dannet en ubrutt serie med samme krystallstruktur uansett sammensetningen. Et eksempel på legeringer av denne typen er systemet gull–sølv, der sølvatomer kan gå inn på gullatomenes plass. I de fleste systemer kan denne erstatningen av vertselementets atomer bare foregå opp til en viss grense. Ved høyere andel av det fremmede metallet opptrer det nye faser. I visse tilfeller dannes veldefinerte intermetalliske forbindelser.

Til forskjell fra substitusjonsløsninger, som opptrer i de fleste legeringer, kan grunnstoffene hydrogen, bor, karbon, nitrogen og oksygen løses interstitielt i jern og andre overgangsmetaller. Det vil si at disse små fremmedatomene får plass mellom vertselementets atomer.

Egenskaper

Egenskapene kan være svært forskjellige hos legeringer og deres komponenter.

I énfase-legeringer endres egenskapene gradvis med legeringsinnholdet. Når det opptrer nye faser, kan man få sprangvise forandringer. Visse tendenser kan forutsies på grunnlag av modeller, men utvikling av legeringer krever fortsatt en omfattende utprøvning.

Legeringer kan også inndeles etter bruksegenskaper, for eksempel lettlegeringer, høytemperaturlegeringer og superlegeringer.

De såkalte hukommelseslegeringer endrer form ved oppvarming og avkjøling.

Fremstilling

Fremstilling av legeringer fra komponentene kan skje ved:

sammensmelting av komponentene
pressing og sintring av utgangsstoffer i pulverform
reduksjon av blandinger – for eksempel ferrolegeringer
reduksjon av naturlig forekommende malmer – for eksempel de opprinnelige typer bronse og monellmetall
elektrolyse av egnede bad
ved impregnering fra gassfase

Vanlige legeringer ordnet etter hovedmetallet

Stål og jernlegeringer

Grunnstoffet jern er det teknisk og økonomisk viktigste av alle metaller, blant annet på grunn av sin anvendelighet i jernlegeringer. Stål er legeringer av jern, karbon og forskjellige andre legeringselementer.

Betegnelse	Sammensetning	Egenskaper
Aduserjern	Fe; 2–2,6 % C; 1,1–1,6 % Si; 0,2–1 % Mn; maks. 0,18 % P	Ganske god støpbarhet, relativt seigt, stor bruddforlengelse, duktilt
AISI 304	Fe; maks. 0,08 % C; 18–19 % Cr; 9 % Ni	Se austenittisk rustfrie stål
AISI 316	Fe; 0,08 % C; 17 % Cr; 12–13 % Ni; 2,5 % Mo	Syrefast austenittisk rustfritt stål, god sigemotstand
Austenittisk manganstål	Fe; 1–1,4 % C; 10-14 % Mn	Arbeidsherder kraftig, meget slitasjebestandig
Austenittisk rustfrie stål	Fe; maks. 0,25 % C; 17–25 % Cr; 8–20 % Ni; 2-15 % Mn; 0–6 % Mo; 0–4 % Cu; 0–0,25 % N; 0–0,8 % Nb; 0–0,8 % Ti	Meget god korrosjonsmotstand, oksidasjonsbestandig ved høy temperatur, følsom for spenningskorrosjon, seigt, meget formbart, duktilt
Austenittisk støpejern	Fe; 1,8–3 % C; 1–6 % Si; 0,4–1,5 % Mn; 13–32 % Ni; 1,8–5,5 % Cr; 0–10 % Cu; 0–1 % Mo	God korrosjons- og oksidasjonsmotstand, varmebestandig, ikke ferromagnetisk
Automatstål	Stål tilsatt ca. 0,2 % S eller ca. 0,1 % P eller ca. 0,2 % Pb	Gode maskineringsegenskaper (korte, sprø spon)
Borstål	Stål tilsatt 0,0015–0,01 % B; 0,15 % C; 0,5 % Mo; 0,06 % Nb	God styrke og seighet
Dupleks rustfrie stål	Fe; maks. 0,1 % C; 23-30 % Cr; 2,5–7 % Ni; maks. 2 % Mn; 1–4 % Mo; 0,1–0,3 % N	Motstandsdyktige mot korrosjon og spenningskorrosjon, relativt høy styrke
Elektroteknisk blikk	1. silisiumstål. 2. Fe; stål uten Si; <0,005 % C; maks. 0,1 % P	Uorientert kornstruktur, relativt lavt effekttap (svarende til 2 % Si-stål)
Ferrittisk rustfrie stål	Fe; maks. 0,2 % C; 12–30 % Cr; 1–1,5 % Mn; 0-4 % Mo; 0–4 % Ni; 0-0,8 % Nb; 0–0,8 % Ti	God motstand mot væskekorrosjon og høytemperaturoksidasjon, god motstand mot pittingkorrosjon og spenningskorrosjon, relativt bløte, god kaldformbarhet, billigere enn austenittisk rustfrie stål, ferromagnetiske
Fjærstål	Fe; 0,5–1 % C; 0,1–2 % Si; 0,1–1 % Mn; 0-1 % Cr; 0–0,2 % V	Type verktøystål, høy styrke
Gråjern (grått støpejern)	Fe; 2,5–4 % C; 1–3 % Si; 0,25–1 % Mn; 0,05-1 % P (kan være opplegert)	God støpbarhet, svakere enn hvitt støpejern, lav duktilitet, lett å maskinere, demper elastiske bølger
Handelsstål	Ulegert stål, maks 0,2 % C	Billigste sort konstruksjonsstål, relativt urent, relativt godt sveisbart
HSLA-stål	Fe; 0,03–0,2 % C; 0,5–1,5 % Mn; 0–0,5 % Mo; 0–0,01 % B; 0,03–0,1 % Nb, V, Ti, Al, N	Lavlegert konstruksjonsstål med særlig høy fasthet
Hurtigstål	Fe; 0,75–1,5 % C; 0,2–0,4 % Mn; 0–20 % W; 0–9,5 % Mo; 3,7–4,5 % Cr; 1–5 % V; 0–12 % Co	Type verktøystål, hardt og slitesterkt ved temperaturer opp til 550 °C
Hvitt støpejern	Fe; 1,8–3,6 % C; 0,5–1,9 % Si; 0,2–0,8 % Mn; 0,06–0,18 % P (kan være opplegert)	God støpbarhet, hardt, sprøtt, slitesterkt, kan ikke bearbeides med sponskjæring, kan ikke smis eller kaldformes
Høykarbonstål	Fe; 0,55–1 % C; maks. 1 % Mn	Ulegert, egenskaper bestemt av karboninnholdet
Invarstål	64 % Fe; 36 % Ni	Lav varmeutvidelse
Kanthal	Fe; 20–30 % Cr; 4–6 % Al; maks. 3 % Co	Gode elektriske motstandsegenskaper
Karbonstål	Fe; 0,03–1 % C; maks. 1 % Mn	Ulegert, egenskaper bestemt av karboninnholdet
Konstruksjonsstål	Fe; 0,03–0,25 % C; 0,5–1,5 % Mn; ofte tilsatt små mengder Nb, Ti, V, Al	Seige, sveisbare
Lavkarbonstål	0,03–0,3 % C; maks. 1 % Mn; Fe	Ulegert, egenskaper bestemt av karboninnholdet.
Magnetisk legering	70 % Fe; 30 % Ni	Magnetisk, permeabiliteten varierer med temperaturen
Mareldingsstål	Fe; maks. 0,03 % C; 18–30 % Ni; 3–5 % Mo; 8–13 % Co; 0,2–0,7 % Ti; ca. 0,1 % Al	Stor formbarhet, styrke og bruddmotstand
Martensittisk rustfrie stål	Fe; 0,1-1,2 % C; 12-18 % Cr; ca. 1 % Mn; 0-2,5 % Ni; 0-1 % Mo; 0-1 % W; 0-0,3 % V	Dårligere korrosjonsmotstand enn andre rustfrie stål, hard, sterk, ferromagnetisk
Martensittisk støpejern	Fe; 3,5 % C; 2–3 % Cr; 4–5 % Ni	Meget høy slitasjestyrke
Meiselstål	Rent karbonstål eller lavlegert verktøystål	Stor styrke
Mikrolegerte stål	Fe; 0,03–0,08% C; 0–1,5 % Mn; 0,03–0,1 % Nb, V, Ti, Al, N	Type HSLA-stål, sveisbart konstruksjonsstål, relativt høy styrke og slagseighet
Molybdenstål	Stål med 0,3–23 % Mo	Verktøy (0,5–10 % Mo), permanente magneter (23 % Mo), syrefast stål (3–6 % Mo)
Permanent magnetlegering	Stål med små mengder Mo, W, Cr	Stor remanens og koersitivkraft
Pianotråd	Fe; 0,7–1,0 % C, 0,2–0,6 % Mn	Høy styrke og seighet
Seigherdingsstål	Fe; 0,25–0,50 % C; 0,5–1,5 % Mn; 0–1,4 % Cr; 0–4 % Ni; 0–0,5 % Mo	Stor styrke og seighet
Settherdingsstål	Fe; 0,13–0,20 % C; overflaten oppkullet til ca. 0,9 % C; 0,3–1,6 % Mn; 0–1,7 % Cr; 0–0,6 % Mo; 0–3,7 % Ni	Hard og slitesterk overflate, seig og slagfast kjerne
Seigjern (seigt støpejern)	Fe; 3-4 % C; 1,8-2,8 % Si; 0,1-1 % Mn; maks. 0,1 % P; ca. 0,1 % Mg	God støpbarhet, relativt seige, maskinerbare
Sicromal	Fe; maks. 0,7 % C; maks. 25 % Cr; 0–18 % Ni; maks. 3,5 % Al; maks. 2,5 % Mo	Varme- og/eller korrosjonsbestandige, syrefaste stål
Silisiumstål	Fe; <0,005 % C; 0,5–3 % Si	Transformatorblikk (3 % Si) har en orientert kornstruktur, god magnetiserbarhet, høy permeabilitet og høy elektrisk motstand, som gir lavt effekttap. Dynamoblikk (0,5-3 % Si) har en uorientert kornstruktur, lavere magnetiserbarhet og høyere effekttap
Smijern	Nesten rent jern	Bløtt, seigt, sveisbart, motstandsdyktig mot korrosjon
Svartstål	Lavlegert stål	Leveres med svart, rustet (ubehandlet) overflate
Syrefast stål	Rustfritt stål som inneholder Cr, Ni, Mo og evt. Cu	Særlig god bestandighet mot visse aggressive løsninger, f.eks. av ikke-oksiderende type
Sølvstål (fotstål)	Fe; 0,95–1,25 % C; 0,2–0,4 % Mn; 0,5–0,8 % Cr; 0,07–0,12 % V	Rundslipt stangstål med fine toleranser (polert eller upolert)
Vanadiumstål	Stål legert med V, Cr og evt. Mn	Øker seigheten
Varmebestandig stål	Stål legert med W, Ti el. Mo	God korrosjons- og oksidasjonsbestandighet ved høye temperaturer
Verktøystål	Fe; 0,7–2,3 % C; maks. 1,5 % Mn; 0–20 % W; 0–9,5 % Mo; 0–12 % Cr; 0–5 % V; 0–1,8 % Ni; 0–12 % Co	Hardt, slitesterkt

I tillegg til de oppførte grunnstoffene inneholder alle stål 0,1–1 % Si for å motvirke poredannelse i støpen.

Aluminiumlegeringer

Aluminiumlegeringer har et vidt bruksområde siden de har stor styrke i forhold til vekten. Legeringene identifiseres ofte ved et kodenummer som også kan inneholde de kjemiske symbolene for legeringselementene. For noen aluminiumlegeringer er det innarbeidet navn, for eksempel duralumin og silumin.

Betegnelse	Sammensetning	Egenskaper
Al-Cu	Al; 2,3–10 % Cu; 0,5–2 % Mg; 0–2 % Ni	Støpelegeringer og knalegeringer, høy mekanisk styrke, dårlig korrosjonsmotstand, utherdbare
Al-Mg	Al; 1–5 % Mg	Meget duktile og formbare, god korrosjonsmotstand i alkalisk miljø, ikke utherdbare knalegeringer
Al-Mg-Si	Al; 0,5–1,3 % Mg; 0,4–1,4 % Si; 0–1 % Mn	Utherdbare knalegeringer, relativt sterke, lette, meget korrosjonsbestandige, god elektrisk ledningsevne
Al-Mn	Al; 0,5–1,5 % Mn; 0,1–1 % Mg	Relativt bløte, meget formbare, ikke utherdbare knalegeringer
Al-Si	Al; 4–13 % Si; 0,1–1,2 % Fe; 0–4 % Cu; 0–1,5 % Mg; 0–2 % Ni; 0,01–0,03 % Na/Sr	Støpelegeringer, legeringer uten Cu har god korrosjonsmotstand i alkalisk miljø, legeringer med Cu eller Mg er utherdbare
Al-Zn-Mg	Al; 2–8 % Zn; 0,5–4 % Mg; 0–2 % Cu	Utherdbare knalegeringer, høy mekanisk styrke
Duraluminium	Al; 4 % Cu; 0,6 % Mg; 0,5 % Si; 0,7 % Mn	Utherdbar knalegering, høy mekanisk styrke, dårlig korrosjonsmotstand
Renaluminium	Al med forurensninger av Fe og Si	Lett, bløt, god korrosjonsmotstand i nøytralt og lett surt miljø, høy elektrisk ledningsevne
Silumin	Al; 7–13 % Si; 0,1–0,40 % Fe; 0–0,45 % Mg; 0–0,40 % Mn	Støpelegeringer, god korrosjonsmotstand i alkalisk miljø, relativt høy mekanisk styrke, god maskinerbarhet, legeringer med Mg er utherdbare

Magnesiumlegeringer

Magnesiumlegeringer er legeringer med ca. 90–99 % magnesium og grunnstoffene aluminium, sink og mangan som de viktigste legeringsemner. Magnesiumlegeringer er blant de letteste metalliske konstruksjonsmaterialene. De har god støpbarhet og høy termisk og elektrisk ledningsevne.

Betegnelse	Sammensetning
Mg-Al-Zn	Mg; 2,5–10,5 % Al; 0,3–1,5 % Zn; 0,15–1,5 % Mn
Mg-Zn	Mg; 1–6 % Zn; 0–0,7 % Zr; 0–2,3 % Th; 0–1,8 % RE^*; 0–1,3 % Mn
Mg-Th	Mg; 2,5–4 % Th; 1,7–2,5 % Zn; 0,4–0,7 % Zr
Mg-RE	Mg; 2,5–4 % RE; 0,8–3 % Zn; 0,4–0,7 % Zr

* = Lantanoider, sjeldne jordartsmetaller

Titanlegeringer

Titan er et sølvhvitt lettmetall som har stor industriell betydning. Legeringer av titan har fasthet og styrke som stål og er nesten like bestandig mot korrosjon som edelmetallene.

Betegnelse	Sammensetning	Egenskaper
Rent titan	Ti med forurensninger av H, C, N, O, Fe	Relativt lett, svært god korrosjonsmotstand
a-legeringer	Ti; 2–6 % Al; 0–11 % Sn; 0–2 % Mo; 0–1 % V; 0–5 % Zr	Relativt lette, god sigemotstand og relativt høy styrke opp til 500-600 °C, legeringer med lite forurensninger er seige ved temperaturer under -200 °C, god sveisbarhet, høy korrosjonsmotstand
a-b-legeringer	Ti; 0,7 % Al; 0,2 % Sn; 0–4 % Zr; 0,6 % Mo; 0–10 % V; 0,8 % Mn; 0–4 % Cr	Relativt lette, høy styrke og sigemotstand opp til 300-500 °C, høy korrosjonsmotstand
b-legeringer	Ti; 0-13 % V; 0-11,5 % Mo; 0-11 % Cr; 0-4 % Zr; 0-3 % Al; 0-4,5 % Sn	Høy styrke, noe tyngre og mindre sigemotstand enn a-b-legeringer, god formbarhet, meget god korrosjonsmotstand

Kobberlegeringer

Kobberlegeringer er legeringer av kobber og ett eller flere legeringsgrunnstoffer. De inndeles tradisjonelt i hovedgruppene messing, bronse og kobber-nikkel-legeringer, med henholdsvis sink, tinn og nikkel som de viktigste legeringsgrunnstoffene.

Betegnelse	Sammensetning	Egenskaper
Admiralitetsmessing	70 % Cu; 29 % Zn; 1 % Sn	Lett formbar, Sn øker korrosjonsmotstanden
Advance metall	56 % Cu; 1,5 % Mn; 42,5 % Ni	Meget lav temperaturkoeffisient for elektrisk motstand
Alpakka	Ligner nysølv, men med høyere Ni- og Zn-innhold	Hvitere enn nysølv pga. Ni-innholdet
Aluminiumbronse	Cu; 4–14 % Al; 0–5 % Fe; 0–5 % Ni; 0–2 % Si	Lett formbart, hardt og slitesterkt, høy styrke og oksidasjonsmotstand ved høye temperaturer, god korrosjonsmotstand ved vanlige temperaturer
Aluminiummessing	76 % Cu; 22 % Zn; 2 % Al	Økt korrosjonsmotstand pga. aluminium
Berylliumbronse	Cu; 0,6–2 % Be; 0,2–2,5 % Co	Utherdbart, meget høy styrke og hardhet, korrosjons- og utmattingsbestandig, god varmeledningsevne
Deoksidert kobber	Min. 99,9 % Cu; 0,02 % P eller 0,02 % P + 0,3 % As eller 0,07 % Cd	Eventuelt fosfor nedsetter ledningsevnen, lett bearbeidbar, bløt, seig
Elektrolyttkobber	Min. 99,9 % Cu; ca. 0,04 % O	Høy elektrisk ledningsevne, lett bearbeidbar, ikke sveisbar (pga. oksygen), bløt, seig
Fjærmessing	70–72 % Cu; 28–30 % Zn	Produseres vanligvis som tynnplater
Hardlodd/slaglodd	50–53 % Cu; maks. 0,5 % Pb; Zn	Høyere smeltepunkt enn loddetinn
Hylsemessing	70 % Cu; 30 % Zn	Meget lett formbar, korrosjonsbestandig
Høyfast messing (manganmessing, manganbronse)	54–62 % Cu; maks. 2,5 % Fe; maks. 4 % Mn; maks. 6 % Al; maks. 1 % Sn; Zn	Meget høy styrke, korrosjonsbestandig
Kanonmetall	Cu; 8–11 % Sn; 2 % Zn	Type tinnbronse, sterk og korrosjonsbestandig, gode støpeegenskaper
Kermet	Cu; 33-37 % Pb; 0,8 % Fe; 2 % Ni eller Ag
Klokkemessing	65 % Cu; ca. 35 % Zn; 1 % Pb	God maskinerbarhet pga. Pb
Klokkemetall	75-80 % Cu; 20-25% Sn	Type tinnbronse, grågul farge, meget hard, vakker klang
Kobbernikkel (kupronikkel)	Cu; 10–70 % Ni; 0–2,3 % Sn; 0–1,3 % Fe; 0–0,5 % Be	Styrken øker med Ni-innholdet, lett bearbeidbart, Ni øker oksidasjons- og korrosjonsmotstanden til kobber, bestandige mot sjøvannserosjon
Konstantan	55 % Cu; 45 % Ni	Meget høy og temperaturuavhengig elektrisk motstand, lav temperaturkoeffisient
Kromkobber	Cu; 0,4–0,5 % Cr	Utherdbar, høy styrke og ledningsevne, krom reduserer elektrisk og termisk ledningsevne. Elektriske brytere
Lagerbronse	Cu; 10–20 % Sn; 5–15 % Pb; 0–1% P	Hard grunnmasse, inneholdende bløte partikler som virker smørende, sterkere enn hvitmetall
Lagermetall	Cu; ca. 10 % Sn; navnet brukes også om andre legeringer som hvitmetall, bronse og messing
Manganin	84–86 % Cu; 12 % Mn; 2–4 % Ni	Høy elektrisk motstand, lav temperaturkoeffisient
Mangankobber	95–97 % Cu; 3–5 % Mn	Relativt høy motstand mot korrosjon, tåler moderate temperaturer
Manilagull	85 % Cu; 12 % Zn; 2 % Pb	Gull-lignende farge
Marinemessing	59,5-63,5 % Cu; 0,5-1,5 % Sn; Zn	Lett formbar, meget korrosjonsbestandig
Messing	60–95 % Cu; 5–40 % Zn, ofte tilsatt Al, Sn, Ni, Mn, Si for å øke korrosjonsmotstanden	Lett formbar, styrken øker med Zn-innhold, korrosjonsbestandig
Muntzmetall	58–61 % Cu; 38,5–42 % Zn	Som messing
Myntbronse	Cu; 2–8 % Sn; 1–2,5 % Zn	Type tinnbronse, hard, rødbrun, lett å valse, stanse og prege, god korrosjonsmotstand
Nysølv	50–85 % Cu; 5–35 % Ni; 10–35 % Zn; 0–2 % Pb	Med økende Ni-innhold skifter fargen fra elfenbensgul til sølvhvit, svært god korrosjonsmotstand, middels til høy styrke, lett kaldformbare
Rød messing	85 % Cu; 15 % Zn	Lett formbar, stor motstand mot atmosfærisk korrosjon
Silisiumbronse	95–99 % Cu; 1–5 % Si; ofte små mengder Fe, Mn, Zn	Lett formbare, høy styrke og seighet, meget korrosjonsbestandige
Silisiummessing	Messing med 1–4 % Si; ofte små mengder Mn og Al	Høy korrosjonsmotstand pga. silisium
Sjøvannsbronse	45 % Cu; 32,5 % Ni; 16 % Sn; 5,5 % Zn; 1 % Bi	Korrosjonsbestandig
Smimessing	56–90 % Cu; små mengder Al, As, Fe, Mn, Pb, Sn; Zn	Smibar
Speilmetall	60–70 % Cu; 30–40 % Sn; Zn (tinnholdig messing)	Hard og sprø, kan poleres til høyglans
Statuebronse	75–94 % Cu; 3–10 % Sn; 1–19 % Zn; 1–6 % Pb	Type tinnbronse, gode støpeegenskaper
Tambak	Cu; 5-10 % Zn; 0-3 % Sn	Rød messing, de fleste typer er relativt sprø
Tinnbronse (fosforbronse)	Cu; 3–18 % Sn; 0–5 % Zn; 0–1 % P; 0–20 % Pb	Lett formbar, høy styrke, slitesterk (P, Pb), god korrosjonsmotstand i sjøvann
Titankobber	Cu; 2,5–4 % Ti	Utherdbar, høy styrke
Zirkoniumkobber	Cu; 0,12 % Zr; 0–0,7 % Cr	Utherdbar, høy styrke, god ledningsevne

Nikkellegeringer

Nikkellegeringer er legeringer der nikkel (Ni) foreligger i større andel enn andre komponenter.

Betegnelse	Sammensetning	Egenskaper
Alumel	Ni; 2,5 % Mn; 2 % Al; 1 % Si	Termospenningen øker nesten lineært med temperaturen
Brightray	35–78 % Ni; 16–20 % Cr; 1–43 % Fe; 0,4–2,2 % Si; 0–1,2 % Mn; 0–0,3 % Al; 0–0,2 % Ti	Type nikrom, oksidasjonsbestandige, høy elektrisk motstand
Incoloy	32–46 % Ni; 26–46 % Fe; 12,5–23,5 % Cr; 0–6 % Mo; 0–0,4 % Al; 0,4–2,8 % Ti; 0–3 % Cu	Ni-Fe-base superlegeringer, mindre høytemperaturbestandige enn Ni-base superlegeringer
Inconel	70-80 % Ni; 15 % Cr; 5-10 % Fe; 0-12,5 % Co; 0-9 % Mo; 0-2,5 % Ti; 0-1 % Al; 0-5 % Nb	Nikromlegeringer og superlegeringer, meget korrosjonsbestandige, høy styrke og oksidasjonsmotstand ved høye temperaturer
Kromel	90 % Ni; 10 % Cr	Termospenningen øker nesten lineært med temperaturen.
Monelmetall	63–67 % Ni; 29–32 % Cu; noe Fe og Si	Høy styrke, seighet og korrosjonsmotstand opp til 400–600 °C
Mymetall	77,4 % Ni; 13,8 % Fe; 5 % Cu; 3,8 % Mo	Høy magnetisk permeabilitet og lavt hysteresetap
Nikrom	35–78 % Ni; 11–22 % Cr; 2–43 % Fe; 0–1,2 % Mn; 0–1,4 % Al; 0–9 % Mo; 0–3,6 % Nb; 0,17 % Ti	Høy styrke og seighet i et stort temperaturintervall (Inconel 625 fra -200 °C til 1100 °C), meget korrosjonsbestandig, oksidasjonsbestandig ved høye temperaturer (Inconel 601 over 1200 °C)
Nimocast	48-76 % Ni; 6-22,4 % Cr; 0-5 % Fe; 0-20 % Co; 0-10 % Mo; 0-5 % Ti; 0-6 % Al; 0-6,5 % Nb; 0-10,5 % W; 0-1,6 % Ta; 0-1 % V	Ni-base superlegeringer, støpelegeringer, meget høy styrke, oksidasjons- og korrosjonsmotstand ved høye temperaturer, høy sigemotstand, brukes opp til ca. 1000 °C
Nimonic*	42,5-75 % Ni; 12,5-30 % Cr; 0-35 % Fe; 0-20 % Co; 0-10 % Mo; 0-4 % Ti; 0-2,7 % Al; 0-1 % Nb; 0-0,6 % W	Ni-base superlegeringer, smilegeringer, meget høy styrke, oksidasjons- og korrosjonsmotstand ved høye temperaturer, høy sigemotstand, brukes opp til ca. 1000 °C.

* = Lignende superlegeringer er Astroloy, Hastelloy, René, Udimet, og Waspaloy.

Tinnlegeringer

Tinn (Sn) brukes i et stort antall legeringer, for eksempel bronse, loddemetall som er en lettsmeltelig legering av tinn og bly (40–70 prosent tinn), typemetall og lagermetaller.

Betegnelse	Sammensetning	Egenskaper
Aluminiumtinn	20–40 % Sn; 60–80 % Al	Høyt styrke/vektforhold
Babbittmetall	75–89 % Sn; 0–9,5 % Pb; 7,5–12 % Sb; 3,5–10 % Cu	Type hvitmetall, høy styrke og korrosjonsmotstand, god slitasje- og utmattingsmotstand, tåler høyere belastning enn blybase hvitmetaller
Britanniametall	90–95 % Sn; 4–7 % Sb; 1–3 % Cu; 0–2 % Bi (kan ha andre sammensetninger)	Lett formbart (høy duktilitet), lett å støpe, pen overflate
Eutektisk loddetinn	62 % Sn; 38 % Pb	Smeltepunkt 183 °C, god heftfasthet
Finlodd	67 % Sn; 33 % Pb	Smeltepunkt ca. 190 °C
Hardtinn	Tinn tilsatt Ca, Sb	Legeringselementene øker hardheten
Hvitmetall	5–89 % Sn; 0–79 % Pb; 7,5–16 % Sb; 0,5–10 % Cu	Antifriksjonsmetall, harde partikler i bløt grunnmasse, høy styrke og korrosjonsmotstand, god slitasje- og utmattingsmotstand
Loddetinn (bløtlodd)	Mest vanlig: 50 % Sn; 48,5 % Pb; 1,5 % Cu	Smeltepunkt under 300 °C, god heftfasthet, Cu øker levetiden til loddebolten

Blylegeringer

Rent bly, er bløtt og lite strekkfast, og egner seg dårlig til mange tekniske formål. Bly legeres derfor med for eksempel antimon og arsen til harde blylegeringer.

Betegnelse	Sammensetning	Egenskaper
Akkumulatorbly	Pb; 2–6 % Sb; 0,1–0,5 % Sn, Sb kan erstattes av Ca	Antimon (sb) øker stivheten til akkumulatorplatene og reduserer selvutladning av batteriet når det ikke er i bruk
Hardbly	6–25 % Sb; 75–94 % Pb. Kan også være tilsatt Sn og As	Antimon øker hardheten
Kabellegering	99,9 % Pb; 0,04–0,05 % Te; 0,03–0,05 % Cu, 3: 97–99 % Pb; 1–3 % Sn (også rent Pb brukes)	Bløtt, lett å ekstrudere, forme, bøye og lodde, effektiv fuktsperre, korrosjonsbestandig
Typemetall	54–70 % Pb; 10–20 % Sn; 20–28 % Sb; små tilsetninger av Cu	De hardeste og mest holdbare metaller til bruk i typer, kan benyttes gjentatte ganger uten å smeltes om

Diverse legeringer

Betegnelse	Sammensetning	Egenskaper
Amalgam	Kvikksølvlegeringer med ett eller flere andre metaller, f.eks. Ag, Sn, Cu, Zn	De fleste er faste stoffer ved romtemperatur
Bindetrådlegering	93,5 % Zn; 3,7 % Sb; 2,8 % Sn	Sterk (herdet)
Gull-legeringer og palladiumlegeringer	Au; Pd	De hardeste legeringene inneholder 50-60 % Au
Hardlegeringer (stellitt)	20–65 % Co; 20–30 % Cr; 0–2 % Fe; 5–20 % W; 1,5–3 % C; kan også inneholde Ni	Harde, slitesterke, sprø, kan ikke smis, temperaturbestandige, korrosjons- og oksidasjonsbestandige ved høye temperaturer
Hardmetaller	Karbider, f.eks. av W eller Ti, innleiret i metallisk grunnmasse (vanligvis Co eller Ni, som utgjør 6-20 % av vekten)	Vesentlig hardere enn hardlegeringer, tåler slag og støt, meget slitasje- og oksidasjonsbestandige, temperaturbestandige
Hvitt gull	Au legert med Pt; Pd; Ag eller Ni, eller med en hvit legering av Ni; Zn; Cu	Hvit farge
Lavtsmeltende legeringer	Legeringer med basis i Bi, Sn, Pb eller Cd. (Se også Woods legering og tinnlegeringer)	Lavt smeltepunkt
Myntgull	Au; 8,33 % Cu (Storbritann ia), 10 % Cu (USA og de fleste land i Europa)	Lett å valse, stanse og prege, god korrosjonsmotstand
Myntsølv	40-89 % Ag; 11-50 % Cu eller Cu + Ni	Lett å valse, stanse og prege, relativt god korrosjonsmotstand
Permanent magnetlegering	Spesielle legeringer av Al, Co, Cu, Cr, Mo, Ni, W og Fe	Stor remanens og koersitivkraft
Sinklegeringer	Eks.: Zn; 4 % Al; 0,1-1 % Cu; 0,05 % Mg	Utmerkede støpeegenskaper, rimelig styrke og stivhet
Sølvlodd	Ag; Zn; Cu	Relativt høy styrke og korrosjonsbestandighet kombinert med relativt lavt smeltepunkt og god flytbarhet
Tungmetallegering	79-90 % W; 1-16 % Ni; 3-20 % Cu	Fremstilles pulvermetallurgisk
Woods legering	50 % Bi; 25 % Pb; 12,5 % Cd; 12,5 % Sn	Smelteområde 70–72 °C

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Legeringer

Marisa Di Sabatino

NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet