Seder, orden, er betegnelsen på festmåltidet som innleder den jødiske festen pesach. Navnet seder viser at det dreier seg om et fastlagt rituale. En seder begynner med lesing fra boken Haggada og inntak av mange forskjellige symbolske retter.
Denne delen etterfølges av et større festmåltid som gjerne ledsages av sanger og fortellinger om dengang israelittene, med Guds hjelp, unnslapp fra slavetilværelsen i Egypt (2. Mosebok). Utenfor Israel holdes slike sederfester de to første kveldene, i Israel kun den første kvelden.
Det ritualet som feires i dag, er utviklet av rabbinerne etter tempelets fall i år 70 evt.
Maten
De enkelte symbolske rettene skal minne om forskjellige aspekter av slavelivet i Egypt og om ofringene som foregikk i tempelet i Jerusalem under pesach. De er ganske like hos jøder fra forskjellige deler av verden.
Viktigst er det ugjærete brødet, matza (flertall matzot). Tre matzot plasseres på et fat, pakket inn i en spesiell hvit serviett. Viktig er også vin til bruk under de mange velsignelsene som leses under det lange måltidet. Det er også tradisjon å sette frem et glass vin til profeten Elia, som i følge en gammel tradisjon skal komme på denne dagen for å kunngjøre at Messias snart kommer.
På en spesiell tallerken, som oftest er dekorert med tekst og/eller bilder, legger man disse rituelle rettene:
- et ristet hardkokt egg som skal symbolisere ofringene i tempelet i Jerusalem og sorg over tempelets fall.
- En ristet knoke (zeroa), av okse eller kylling, som skal symbolisere påskelammet .
- Bitre urter (maror) til minne om istaelittenes lidelser i Egypt. I mange jødiske kretser bruker man enda en bitter urt, oftest pepperrot (hazeret).
- Saltvann til å dyppe urtene i, til minne om israelittenes tårer.
- En fruktmos (haroset) som skal minne om mørtelen israelittene brukte under slavearbeidet i Egypt. Hva denne består av er avhengig av den enkelte families tradisjoner.
Sedertallerkner en en viktig del av tradisjonelt jødisk kunsthåndverk, og går ofte i arv i familiene.
Ritualene
Et sedermåltid foregår i en bestemt orden som er fastlagt av rabbinerne. Hele ritualet er nedskrevet i Haggada, inkludert instruksjoner om når og hvordan man skal spise de forskjellige symbolske rettene. Selve teksten forteller historien om israelittenes utvandring fra Egypt og omfatter også mange sanger. De aller fleste utgaver av Haggada er rikt utsmykket og dekorert med bilder som illustrerer hendelsene som beskrives.
Alle deltagerne får hver sin Haggada slik at de kan følge teksten og handlingsforløpet. Ifølge tradisjonen skal alle tekstene leses på hebraisk. Svært mange utgaver av Haggada har derfor tekst på to språk, hebraisk og landets språk.
Selve seremonien innledes med velsignelsene over vinen og vasking av hendene. I løpet av hele seremonien skal alle ha fått fire glass vin (eller ev. druesaft). Dette er for å minnes de fire løftene om hjelp og befrielse Gud, iht. 2. Mosebok 6, 6–7, ga til folket.
afikoman
Før selve lesingen åpner den som leder seremonien pakken med matzot, brekker den midterste i to, og dekker dem til igjen. Den avbrukne biten kalles Afikoman, og gjemmes. Denne deles mellom deltagerne på slutten av måltidets rituelle del, og skal minne om israelittenes siste måltid før de forlot Egypt.
I mange miljøer er det vanlig at barna gjemmer Afikomanen, og ikke gir den fra seg før de får en liten gave. Dette bidrar til å øke barnas interesse for å være med helt til slutten av denne lange seremonien.
de fire spørsmålene
Deretter spør (synger) det yngste barnet (tidligere den yngste gutten) de såkalte "Fire spørsmålene" som innledes med ordene: "Hvorfor er denne natten annerledes enn alle andre netter?" Så følger fire konkrete spørsmål om hvorfor man denne natten bare får spise matza, hvorfor man bare må spise bitre urter, hvorfor disse må dyppes (i saltvann) og hvorfor man skal lene seg tilbake under dette måltidet?
Spørsmålene blir besvart gjennom lesing og synging av tekstene i Haggada. Sangenes tekst er stort sett de samme blant askenasiske og sefardiske jøder, men melodiene de synges til er svært forskjellige. (Dette kan føre til stor munterhet der det både er askenasiske og sefardiske jøder tilstede.) I noen familier leser mannen i huset tekstene, i andre familer går dette på omgang.
festmåltidet
Når den rituelle delen er over, inntas et større festmåltid. Hva man spiser er avhengig av hvor i verden ens forfedre kom fra. Sefardiske jøder kan f. eks. spise ris og bønner, mens askenasiske jøder som vil overholde halakha, ikke gjør det. Felles for alle er at det dreier seg om tradisjonelle måltider, der maten er den samme hvert år.
Overholdelse
Svært mange jøder deltar i en seder i forbindelse med pesach. Det er mest vanlig å feire en slik seder med sin familie, men institusjoner, sykehus, restauranter, jødiske hoteller og også cruiseskip med mange jødiske passagerer holder gjerne en felles seder. Her prøver man ofte å finne en form der alle kan være med, uavhengig hvilken retning innen dagens jødedom deltagerne tilhører.
Det kan variere mye hvor nøye den enkelte familie er med å overholde alle tradisjonene, eller lese hele teksten. Blant ortodokse og ultraortodokse er man svært nøye med både forberedelsene og selve gjennomføringen. Det er da svært begrenset hvor, og med hvem, man kan feire pesach.
Hos andre kan det bli en noe avkortet seremoni og mindre høytidelig. Mange feirer nå også sammen med venner. Men også jøder som ellers ikke er nøye med å overholde alle matreglene som gjelder under pesach, spiser matzot denne kvelden.