pesach

I ortodokse familier begynner forberedelsene flere uker i forveien. Forbudet mot å spise syret brød omfatter også all annen mat som kan gjære. Absolutt alt som kan gjære eller heve seg må derfor fjernes fra hjemmet, som kosmetikk, mel, pasta, kaker, suppeposer, øl, samt vin til bruk i resten av året. Alt som ikke er tillatt å spise eller bruke under pesach (hametz) må kastes, fjernes, gis bort eller selges til en ikke-jøde.

Sefardiske og askenasiske jøder har litt forskjellige tradisjoner når det gjelder hva som er tillatt å spise i denne tiden. Sefardiske jøder tillater for eksempel ris, humus (kikerter) og bønner, mens askenasiske jøder har hatt forbud mot dette siden middelalderen. Først i de senere år har rabbinere som tilhører konservativ jødedom eller reformjødedom tillatt disse matvarene, kalt kitniyot, også for askenaser. En av grunnene er at dette ikke handler om et bibelsk forbud, og at blandete ekteskap (sefarder med askenaser) blir stadig vanligere. For ortdodokse gjelder forbudet fremdeles.

Foruten å være kosher, må alt som skal spises under pesach også være «kosher for pesach», det vil si laget spesielt for det inneværende års pesach. Dette for at produktet ikke skal ha hatt tid til å kunne gjære. Et spesielt stempel garanterer dette.

Siden brød og bakverk beregnet til å spises under pesach må være uhevet, må det spesielle brødet, matza, bakes svært fort, og av mel spesielt beregnet på dette. Matzot likner kjeks og selges i pakker med opplysning om at de er «kosher for pesach», pluss årstall. I enkelte ultraortodokse kretser må også dette brødet være laget på en helt spesiell rask og kontrollert måte, dette kalles matza shemura.

Vin som er beregnet til å drikkes resten av året må fjernes og erstattes med vin laget spesielt for årets pesachfeiring. De fleste ortodokse hjem har også egne serviser og duker for pesach. I mange hjem har man derfor fire serviser og sett med kjøkkenredskaper. Ett til melkemat og ett til kjøttmat til vanlig bruk, og det samme for pesach. Alle skap, klær og så videre må rengjøres grundig. Et omfattende ritual må gjennomføres for å gjøre blant annet kjøkkenredskaper og komfyr klar for bruk under pesach.

Den tradisjonelle pesachuken overholdes fremdeles innenfor alle menigheter som praktiserer ortodoks jødedom og de aller fleste konservative menigheter. Andre jødiske retninger, som reformjødedom, rekonstruksjonistisk jødedom og humanistisk jødedom praktiserer de gamle tradisjonene i ulik grad.

Innenfor alle jødiske retninger markeres festens begynnelse med et rituelt kveldsmåltid, en seder (hebraisk 'orden'), som inkluderer forskjellige symbolske retter som skal minne om det harde livet i Egypt og om lammet som ble ofret i tempelet i Jerusalem. Disse tingene legges gjerne på en spesiell tallerken, og slike utgjør en viktig del av jødisk kunsthåndverk.

Måltidets andre viktige bestanddeler er det spesiell brødet, matzot, og fire glass vin til hver. Det er også en utbredt skikk å sette frem et glass til profeten Elia, som ifølge gammel jødisk tradisjon skal komme for å kunngjøre Messias' komme. Dette mener man kan skje i forbindelse med en pesachfeiring. Av samme grunn er det også tradisjon å sette ytterdøren på gløtt i løpet var sederen, noe som i vanskelige tider må ha vært en sikkerhetsrisiko.

En seder består av to deler, den rituelle delen og det etterfølgende måltidet. Etter innledende velsignelser, stiller det yngste tilstedeværende barnet «De fire spørsmålene», som dreier seg om hva som skiller denne natten fra alle andre netter. Tidligere var det kun den yngste gutten som gjorde dette.

Deretter leses og synges det fra boken Haggada, en rikt illustrert bok som gjennom velsignelser, takksigelser, sang og prosa forteller om flukten fra Egypt og besvarer alle de stilte spørsmålene.

Det påfølgende festlige hovedmåltidet kan være svært forskjellig, avhengig av hvor i verden ens forfedre kommer fra. Men over alt er det tradisjon at det er de samme rettene som serveres hvert år. Disse har oftest vært brukt i samme familie i generasjon etter generasjon.

En seder er et festmåltid preget av både alvor og glede. Hensikten med både selve sederen og den påfølgende uken er at enhver jøde, til alle tider, skal betrakte seg selv som en som er unnsluppet fra Egypt. Blant ortodokse utenfor Israel holdes slike måltider to kvelder på rad.