Steigen, kommune i Nordland fylke, ligger ut mot Vestfjorden like nord for Bodø. Fikk sine nåværende grenser i 1964, da tidligere Leiranger, det meste av tidligere Nordfold kommune, samt en del av Hamarøy og tidligere Kjerringøy kommune ble slått sammen med Steigen til én kommune.
Fra 1. januar 1964 ble Nordfold, Leinesfjord og Steigen kommuner slått sammen til en kommune som fikk navnet Steigen kommune.
Natur
Det meste av kommunen tilhører fastlandet mellom Folda og Sagfjorden, men er sterkt oppskåret av fjorder, særlig av Nordfolda med sidegrener i sør. I nord ligger to større øyer, Engeløya (68 km2 med 694 innb. 2001) og Lundøya (27 km2, ubebodd), og ut mot vest myldrer det av holmer og skjær. I de ytre deler av Steigen er strandflaten til dels meget bred, og 27 % av arealet ligger under 60 moh. For øvrig er kommunen ganske berglendt med mange spisse tinder opp til ca. 900 moh., et typisk alpint landskap. Høyeste punkt er Helldalisen (1351 moh.) på grensen mot Sørfold kommune i sør. Omkring indre del av Nordfolda består berggrunnen av magmatiske bergarter av kaledonsk opprinnelse, mest granitt, og i kommunen for øvrig av omdannede kambrosilurbergarter, særlig glimmerskifer, samt noe gneis.
Bosetning
Bosetningen er relativt spredt uten tettsteder, men med en viss konsentrasjon omkring administrasjonssenteret Leinesfjord og grendene Nordfold, Leines–Helnessund, Nordskot og Bogen. Kommunens indre og sørligste deler har svært liten bosetning. Siden 1950 har kommunen hatt en jevn nedgang i folketallet, i tiårsperioden 1996–2006 med 12,0 % mot 2,0 % i fylket som helhet.
Næringsliv
Steigen er en typisk primærkommune uten særlig industri. Jordbruket er viktigst, og Steigen er en av de beste jordbrukskommunene i fylket, med store jordressurser. Allsidig husdyrhold med hovedvekt på melkeproduksjon. I de senere årene har det blitt plantet ut ca. 40 000 daa skog (hovedsakelig gran). Også fiskerinæringen har stor betydning, særlig i den sørlige del av kommunen. Det ilandføres mest torsk. Fiskeflåten består hovedsakelig av mindre fartøyer. Helnessund er det største fiskevær i Nord-Salten med fiskeindustri, notbøteri og slipp. Oppdrettsnæringen (laks) er i vekst. For øvrig finnes noe mekanisk industri og trevareindustri.
Samferdsel
Steigen fikk veiforbindelse til landets øvrige veinett 1990 gjennom Steigentunnelen (Rv. 835) fra Tømmernes (i Hamarøy) ved E 6. Steigen anløpes også av hurtigbåtruten mellom Bodø og Stokmarknes. Engeløya har broforbindelse til Bogen (Rv. 835).
Offentlige institusjoner
Administrasjonssenteret Leinesfjord har videregående skole (filialklasse).
Steigen svarer til sognene Steigen, Leiranger og Nordfold i Steigen prestegjeld, Salten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme, Steigen lensmannsdistrikt i Salten politidistrikt og hører under Salten tingrett.
Historikk og kultur
Steigen er kjent for sin rikdom på fortidsminner. Ved Bø finnes rester etter et ringformet tunanlegg og en gravhaug med rike funn fra romertiden. Et annet ringformet tun med 16–17 hustufter rundt en oval plass er funnet på Vollmoen. I motsetning til Bø-anlegget er dette relativt godt bevart. Utgravninger viser at her har vært bosetning i vikingtiden. Under Steigtind ligger to nausttufter; også disse er trolig fra vikingtiden. På Hagbartholmen utenfor Steigen kirke er det registrert et gravfelt med nær 20 hauger. På vestsiden av kirken ligger Sigarshaugen, visstnok Nord-Norges største gravhaug. Øst for kirken står en ca. 6 m høy bautastein. I Steigen kirke er koret fra en steinkirke fra 1200-tallet. Rike fiskemuligheter både i ferskvann og i sjøen. Under den annen verdenskrig hadde tyskerne et stort festningsanlegg ved Bø. Det gamle handelsstedet Grøtøy utenfor Nordskot er verneverdig.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1991) har tre svarte øksehoder i skrå rekke mot en gull bakgrunn; gjenspeiler tilknytningen til vikingtiden.
Navnet kommer av gårdsnavnet Steig, av norrønt stíga, 'å stige opp.