Sommerfugler er en orden av insekter som ofte kjennes på vingenes utforming, men spesielt karakteristisk er det at kroppen og vingene er dekket av skjell.Det finnes om lag 150 000 kjente arter av sommerfugl, og omtrent 2100 av disse finnes i Norge. Sommerfuglene er en av de største insektordenene.
Vingespennet varierer fra om lag 2 cm til 30 cm.
Beskrivelse
Det lille hodet har på hver side et stort, halvkuleformet fasettøye. Følehornene er hos dagsommerfuglene kølleformet, hos de øvrige gruppene enten tråd-, snor-, kam- eller fjærformete antenner. De fleste har reduserte overkjever og forlengede underkjever som på innsiden har en langsgående renne. De to kjevene holdes sammen ved en låsmekanisme og danner til sammen en hul snabel som strekkes ut når den suger nektar, og er opprullet under hodet i hvilestilling. Noen primitive sommerfugler har bitemunn.
De fleste har to par hinneaktige vinger, som kan ha forskjellig form og størrelse. Hos noen har hunnen reduserte vinger eller kan være helt uten. Vingeflaten avstives av et ribbenett («årenett»), og forgreningen i ribbenettet kan ofte brukes til å bestemme systematisk gruppering. Ved flukt beveges for- og bakvinger synkront, og disse er koblet sammen ved hjelp av forskjellige mekanismer. Disse har også vært brukt til å inndele sommerfuglene i underordener.
Vingenes over- og underside er dekket med rekker av flate skjell som ligger over hverandre som takstein, og som lett faller av. Det enkelte skjell smalner av mot basis til en stilk og er festet til vingen ved en liten begerformet skjellbelg.
Sommerfuglenes fargeprakt beror enten på fargestoff (gult, brunt, rødt, hvitt, grønt) i skjellene, eller den er optisk betinget (interferens) og skyldes finere strukturer i skjellet. Begge kjønn har også duftskjell forbundet med kjertler som produserer duftstoffer, feromoner. Hos hunnen tjener de til å lokke hannen, ofte over store avstander; hos hannen er de i funksjon under selve paringsleken.
Utvikling
Sommerfugler har fullstendig utvikling. De gjennomgår larvestadium og et puppestadium før de blir voksne.
Egg
Eggene er hardskallet, i diameter over 1 mm, men i form og farge meget varierende og ofte med opphøyde ribber.
Larver
De langstrakte larvene har et velutviklet hode og 13 kroppsledd. Fullvoksne larver kan variere i lengde mellom 3 og 150 mm. På hver side av hodet sitter vanligvis seks punktøyne.
Spinnekjertler som munner ut ved underleppen, utskiller et sekret som størkner til «silke»-tråder. Flere spinnere og andre som har larver som lever sammen i større antall, spinner ett større felles spinn hvor de oppholder seg. Sekkspinnernes larver spinner et hylster som de kler utvendig med barnåler, blader og liknende og hvor de gjennomgår sin utvikling.
Larvens tre første kroppsledd (brystleddene) bærer hvert ett par leddede føtter, dessuten finnes vanligvis 4 par vorteformede, korte bukføtter på 3.–6. bakkroppsledd, foruten analføtter på siste ledd. Målerne, som i tillegg til analføttene bare har i behold vorteføtter på 6. bakkroppsledd, beveger seg på en måte som om de «måler» underlaget.
Larvene kan ha naken og glatt hud, de kan være utstyrt med vorter eller torner, ha hårpensler eller hel hårkledning, noen har også gifthår. Mange har praktfulle farger.
De fleste sommerfugllarvene er planteetere, noen er spesialister på tørre produkter som korn, mel, ull, hår, voks og fett. Enkelte spiser også andre larver. I larvestadiet øker dyrets i vekt og størrelse enormt. Larven kan gjennomgå 2–10 hudskifter, vanligst er 4–5.
Etter larvestadiet forpupper den seg, oftest til mumiepuppe (se insekter). Dagsommerfuglenes pupper er festet på overjordiske plantedeler, de er lyse, til dels metalliske og har kammer og pigger. Nattsommerfuglenes pupper er oftest glatte og mørkebrune. De ligger i jorden, under bark, steiner og liknende. Hos mange sommerfugler spinner larven en kokong, og inne i denne skjer forpuppingen, slik det for eksempel skjer hos silkespinner.
De fleste sommerfugler har én generasjon om året, noen har to, andre bruker flere år til sin utvikling.
Systematikk
Systematikken er vanskelig, og i enkelte grupper brukes kjønnsorganenes form til bestemmelsen.
Tidligere ble sommerfugler delt i storsommerfugler (Macrolepidoptera) og småsommerfugler (Microlepidoptera). Storsommerfuglene ble videre delt inn i dagsommerfugler og nattsommerfugler, og småsommerfuglene i en rekke grupper, blant annet viklere, møll og halvmøll (pyralider).
Skade og nytte
Til de fleste grupper hører arter som er skadedyr for jord-, hage-, skogbruk, lagrede fødevarer, ullstoffer og annet. Av nyttige sommerfugler er silkespinneren best kjent.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Aarvik, Leif m.fl.: Catalogus Lepidopterorum Norvegiae = Katalog over Norges sommerfugler, 2000, isbn 82-995095-1-3, Finn boken
- Carter, David J.: Sommerfugler fra hele verden, 1994, isbn 82-512-0438-0, Finn boken
- Tolman, Tom: Butterflies of Britain & Europe, 1997, isbn 0-00-718991-5, Finn boken
- Trolle, Lars & Irene Inman Tjørve: Sommerfugler i Norge og Nordvest-Europa, 1999, isbn 82-03-22256-0, Finn boken